Drøbak fyrstasjon ble opprettet etter forslag og ønske fra Christiania havnekommisjon. Oslofjorden var ofte tilfrosset om vinteren innenfor Drøbak, og da spilte ”Sørlandsbyen” rollen som havn for hovedstaden. Hensikten med fyrlyset var selvfølgelig å lede fartøy inn til havnen og bryggene i Drøbak. Fyrlyset ble da også plassert omtrent midt i sentrum, nærmere bestemt i Drøbak tollbod. Tollboden ble bygget av staten i 1860 og ligger i Drøbak sentrum mellom båthavnen og det gamle ferjeleiet til Drøbak-Storsand. Tollboden er en stor, kraftig toetasjers trebygning pluss loft. Fyret var en liten oljelampe plassert i et karnapp i annen etasje på tollbodens vestre langvegg. Fyret ble tent første gang i 1868. Fyrvokteren bodde privat i Drøbak. I 1878 ble Drøbak fyr statlig og overført til Fyrvesenet. Samtidig ble det montert en ny lampe på karnappet. Fyret viste fast rødt lys for å skille det ut mest mulig fra lysene i byen. Som fyrvokter ble det ansatt en av tollbodens menn, såkalt ”rorskarle”. Foran bygningen var det en steinbrygge med et båtopptrekk. Noe særlig lang karriere som bemannet fyrstasjon fikk imidlertid ikke Drøbak fyrstasjon. Allerede i 1890 ble den avbemannet og fikk status som fyrlykt. Fyrteknikken hadde nå kommet så langt at oljelampen i tollboden klarte seg selv i mange dager uten fast bemanning. I 1961 ble fyret nedlagt. Lykten i karnappet ble stående på tollboden.
I 1962 ble det også slutt på bygningens funksjon som tollsted, og tollboden ble gitt av Tollvesenet som gave til Universitetet i Oslo. Siden den gang har den vært en biologisk stasjon. Den er internat for marinbiologiske forskere, andre universitetsfolk og en rekke skoleklasser. Den fungerer som et enkelt kurs- og konferansesenter med plass til 21 overnattingsgjester. Er det ledig kapasitet, kan den leies av grupper. Bygningen er vernet. Formålet med verningen er å sikre tollboden som kulturminne. I 2009 gjennomgikk tollboden en større restaurering. Den fikk en helt ny fasade og har fått tilbake sin originale fargesetting; okergul. Vinduene er også byttet og montert i mørke vindusrammer. Universitetet har tatt svært godt vare på denne bygningen. Tollboden har stor kulturhistorisk verdi i Drøbak. Restaureringen er en betydelig ansiktsløftning for havneområdet.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.
Oppdatert 2022, NFHF.