Den femte fyrstasjonen som ble tent i Giske kommune, ble plassert på den vesle øya Erkna, knappe fire km vest for Synesodden på Vigra. Også her startet det med et lokalt initiativ. Husmann Nicolay Bington søkte i 1863 om å få sette opp et privat fyrlys på holmen. Han fikk nei fra Fyrvesenet fordi de mente at nytten av fyret var tvilsom. Det synet forandret seg imidlertid ganske raskt. I 1867 kom det fyr nettopp på Synes, og tre år senere bygde Fyrvesenet selv et fyr på Erkna. Det var ganske beskjedent i begynnelsen, kun en liten bolig med et 6. ordens rødt lys på veggen. Brennetiden var bare to og en halv måned under fisket om vinteren. Et par år senere ble det satt opp et naust med båtopptrekk, men først i 1892 fikk fyret et litt bedre blinkapparat som lyskilde og et litt høyere tårn. Den gamle fyrlykta ble beholdt som bifyr. I 1895 ble brennetiden forlenget til vel ti måneder, og to år senere ble boligen utvidet såpass at det kunne bo en familie på fyrstasjonen. Også Erkna fyr ble ødelagt på slutten av krigen. Da det var ferdig gjenoppbygget i 1950, var det som tørnstasjon og med et høyere tårn. Etter hvert ble det bygget tre landinger på Erkna, men det fortsatte å være svært vanskelig å komme i land så snart det var litt ruskete vær. Betjeningen var nok derfor glade da de fra rundt 1970 fikk helikoptertransport til fyret. Det varte til det ble avbemannet i 1989.
Siden 2004 har Geir-Egil Gidske fra Valderøya leid fyrvokterboligen på Erkna. Han har tilsynet med villsauene som går på øya. Sammen med kamerater har han pusset opp huset og hadde planer om å åpne stedet som besøksfyr. I 2010 ble imidlertid hele Erkna vernet som naturreservat for å ta vare på øya som hekkelokalitet for sjøfugl som havhest, flere måkearter, toppskarv, teist, ærfugl, havsvale og stormsvale. Det betyr at i praksis er det bare de som driver med villsau på øya, og Kystverkets folk, som har anledning til å gå i land på Erkna mellom 1. mai og 1. august. Dermed forsvant selvfølgelig mye av grunnlaget for å drive et besøksfyr og å ta i mot overnattingsgjester. Geir-Egil Gidske ønsker allikevel besøkende velkommen til fyret utenom vernetiden, men bare på dagsbesøk og etter avtale. Gjestene må komme dit på egen kjøl, og det er vanskelige landingsforhold og ofte mye strøm og svell i sjøen rundt fyret.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.