Etter at Halten og Sula var på plass, ble fyret på Valøya i øygruppen Finnværet, nord for Froan, bygget i 1912. Det skjedde etter at det på begynnelsen av 1900-tallet kom flere ønsker fra lokalt hold om fyrbelysning i området. Hensikten var både å markere de lave øyene og å trygge innseilinga til Frohavet. Fyrstasjonen ble bygget for å huse en fyrvokter og hans familie. Fyrboligen ble rommelig – fire rom og kjøkken, i tillegg til et vaktrom. Kjelleren ble innredet med bryggerhus, lager og vannbeholdere. Et uthus like ved fikk vedbod, fjøs og høyloft, siden Valøya var såpass stor at den ga beitemuligheter for husdyr. Om det faktisk har vært beitedyr på fyrstasjonen, er imidlertid usikkert. Fyrlykta av 3. orden ble plassert i et lyktehus på toppen av bolighuset. Det ble også satt opp en oljebod og selvfølgelig naust og landing med svingkran.
I 1964 fikk Finnvær fyr kraftigere belysning og elektrisk strøm fra aggregater. Samtidig ble den gjort om fra familiestasjon til tørnstasjon, og boligen ble bygget om for å huse tre mann – fyrvokter, fyrbetjent og reservebetjent. På dette tidspunktet ble det også bygget bad i kjelleren. Finnvær fyr ble avbemannet i 1985, og fyrlyset ble erstattet av ei lykt i et 10 meter høyt tårn i glassfiber. Kraftforsyningen til det er solcellepanel.
Fyrstasjonen var ikke i bruk i mange år, men nå er bolighuset under oppussing, og Finnværet fyr AS har leid det av Kystverket, med tanke på å drive utleievirksomhet etter hvert. Det vil være et interessant sted å besøke siden svært mye av det eldre fyrtekniske utstyret er bevart, blant annet den opprinnelige linsen og et intakt klippapparat. Bruken av fyrstasjonen byr imidlertid på spesielle utfordringer siden den ligger i et område som er fredet som naturreservat. Dette medfører at ilandstigning og ferdsel som hovedregel ikke er tillatt mellom 1. april og 10. august. I perioden mellom 10. september og 15. november er all ferdsel på kasteplasser for sel forbudt.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.