På Flåvær i Herøyfjorden, syd for Fosnavåg, har det vært drevet handels- og gjestgiversted fra gammel tid. Den tiden det var åpne båter, trengte de sjøfarende å komme seg på land for å tenne bål og varme mat og tørke våte kropper etter en ro- eller seiltur. Flåværhamna kunne være full av båter som ventet på lagelig vær til å komme seg rundt Stad. På 1800-tallet var Flåvær et viktig knutepunkt for sildesalting og omsetning av sild i vårsildfisket. Ganske naturlig kom det opp et ønske om fyrbelysning. I 1870 ble det derfor bygget et fyr på en liten holme vest for den større Varholmen i Flåvær. Det ble konstruert som et familiefyr med bolig og en fyrlykt på taket. I tillegg ble det bygget et naust. I starten var fyret utstyrt med bevegelige skjermer og et slags klippapparat av eldre fransk modell. Klippapparatet ble skiftet ut i 1887 med et mer moderne. I 1914 ble fyrbygningen bygget om, og det ble satt inn en ny lykt. Lyshøyden ble da økt med 1,1 meter til 16,8 moh. I 1952 fikk fyret elektrisk strøm, og som reservekilde ble det installert et dieselaggregat. Fyret ble avbemannet og automatisert i 1979. Dessverre er det flotte og ganske lett tilgjengelige fyret ikke blitt åpnet for allmennheten så langt.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.