Gjeslingane er egentlig to små øygrupper i Nærøysund kommune ytterst ute mot Folda. Nord- og Sør-Gjeslingane ligger bare noen få kilometer fra hverandre. Selv om Sør-Gjeslingane bare er noen små øyer og har lite som skjermer mot vind og vær, har det vært virksomhet her ute i kanskje tusen år. I hvert fall kan funn av steinøkser tyde på at det har vært folk innom øyene allerede i steinalderen.
Å få på plass fyrlys som dels viste leia inn i øyvrimmelen, og dels viste vei over det utsatte havstykket Folda, var derfor tidlig en prioritert oppgave. «Tomta» som ble tatt ut til fyret, ble den vesle holmen Haraldsøykråka, og den var av det utsatte slaget. Den er bare tre meter høy, og det måtte derfor først bygges en solid tårnfot og så settes et fyrtårn oppe på den. Byggematerialet var solid gråstein for de første 17 meterne med tårn, og på toppen ble det satt et 6 meter høyt støpejernstårn. Det tok to somre og mye anstrengelser og store problemer med dårlig vær før lyset i det 17 meter høye tårnet kunne tennes 10. oktober 1877. Da var det også kommet på plass et solid betongnaust med skinnegang til landingen. På tross av vanskelige adkomstforhold og værhard beliggenhet ble Gjeslingane en familiestasjon, og hadde i tillegg en enslig assistent. De bodde alle i tårnet.
Den statusen varte til 1902, da flyttet fyrvokterfamilien på land og enda en assistent flyttet inn. I 1913 ble det bygget et bifyr i tårnet, og i 1938 ble stasjonen bygget om. Inntil fyret ble det bygget en imponerende fire etasjers betongblokk med naust i første etasje, maskinhall i andre og boligavdeling i de to øverste etasjene. Året etter fikk fyret et kraftig tåkesignal, og i 1961 ble Gjeslingane fyr elektrifisert med strøm fra aggregater.
Etter at fyret ble automatisert og avbemannet i 1987, har det stort sett blitt stående tomt og dessverre fått store vannskader innvendig etter diverse storstormer. Eneste nyvinning er at fyrstasjonen har fått ny PRB-lyskaster. Den borgaktige bygningen er imponerende, men det er nok ikke trolig at den blir satt i stand til å kunne ta i mot turister.
Fiskeværet på Sør-Gjeslingane er også fraflyttet, men de fleste husene er i god stand, og mange turister besøker plassen hver sommer. Det er godt mulig å få både husrom og god mat ute i fiskeværet og beundre Gjeslingane fyr på avstand.
Gjæsling-ulykken
I februar 1625 fant den såkalte Gjæsling-ulykken sted på det værutsatte Folda. Historien forteller at vel 700 fiskebåter skal ha vært på havet i dette området da det plutselig blåste opp til orkan. Det hevdes at bare tre av båtene kom uskadde til lands. Visstnok skal hele 99 sjøvotter etter druknede fiskere ha blitt funnet på ett sted i en vik sammen med mye annet vrakgods. Overtroiske mennesker satte ut rykter om at bondekona Barbro Hasfjord hadde fremkalt uværet ved hjelp av trolldom. Hun ble etter hvert pågrepet, anklaget for å være heks, og brent på et bål i 1648 på Anfinneset på Ytre-Vikna.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.