Kristiansands viktigste innseilinger går gjennom Vestergapet, på vestsiden av Flekkerøya, og gjennom Østergapet på den andre siden. Allerede i 1832 ble Oksøy fyr bygget for å vise vei inn Østergapet. Samtidig ble Odderøya fyr opprettet for å gi kursen videre inn i havna. Det viste seg imidlertid ikke å være nok. Høsten 1878 sto derfor et nytt fyr ferdig på Grønningen for å markere den andre siden av Østergapet. Bygningene var i betong og store nok til å huse en fyrvokter og hans familie og en assistent med sin familie. Fyrlykta ble plassert i et betongtårn i fyrbygningen. I tillegg ble det bygget et naust og et båtopptrekk på den vesle øya Grønningen. Siden ble det bygget en molo for å skjerme havna på den utsatte øya. I 1890 fikk Grønningen fyr tåkeklokke. Den ble skiftet ut med en sirene i 1920 og i 1938 med et tyfonanlegg.
På det meste bodde 5 voksne og 11 barn på den lille, værharde øya. Barna gikk vanligvis på skole på Randøya, men når barneflokken var stor, ble det ansatt guvernante som drev skole på fyret. Senere ble stasjonen drevet som turnusstasjon. På 1960-tallet var fyrstasjonen bemannet med fyrmester, to betjenter og reserveassistent som vikar 6 måneder i året. Siste fyrvokter sluttet på Grønningen i 1980 da fyret ble automatisert. Heldigvis fikk Bragdøya kystlag, Kristiansands avdeling av Forbundet Kysten, leie fyret av Kystverket. De åpnet Grønningen fyrstasjon som kystledhytte i 1988. Kystlaget har også bygget opp et imponerende kystkultursenter på Bragdøya, nesten innerst i fjorden.
Utallige timers dugnadsarbeid har resultert i en godt vedlikeholdt fyrstasjon, og en temmelig spesiell ubetjent hytte. Der fyrvokterens familie tidligere holdt hus, kan nåtidens turister benke seg rundt langbordet bak solide betongvegger. På kjøkkenet kan turfolket stelle seg selv på DNT-vis, og det fins overnattingsplass for minst 60, om en også tar i bruk det trivelige loftet i sjøbua. Ingen avvises her ute, det gjelder samme regler som på Turistforeningens hytter. At et fyrbesøk er populært, forteller hyttebøkene litt om. Mer enn 1500 overnatter der en god sommer, og sesongen slutter ikke der. Enkelte feirer både nyttår og påske på fyret. Grønningen fyrstasjon er sannsynligvis den første av de fraflyttede fyrstasjonene som ble tatt i bruk som turisthytte. Hele sommersesongen bor det vertsfamilier på fyret, som tar imot de besøkende og organiserer driften. Noen av dem som kommer til fyrstasjonen, leier båt på Kystkultursenteret på Bragdøya og ror. Mange kommer med egen større båt, men da skal de være klar over at det er vanskelige landingsforhold, og at større båter har problemer med å legge til på fyret. Når hurtigfergene til og fra Danmark passerer, skal båtfolket også passe seg for mye sjø i havna på Grønningen. Hvis det ikke er for mye vind og strøm, kan de med større båter alternativt ankre opp på utsiden av havna på Grønningen og så bruke lettbåten for å ta seg en tur innom. For tiden kan ingen sertifisert skyssbåt gå inn i fyrstasjonens harde og værutsatte havn. Grønningen er også et populært turmål for folk i kajakk når været er skapelig.
Fyrstasjonen er åpen både for medlemmer og for allmennheten, og mange gjester kommer igjen år etter år. Selv om standarden er enkel, er det svært hyggelig på det gamle fyret. Gjester som vil ta en tur på sjøen, får låne robåt. I sjøbua dekker gjestene opp på langbordet om kvelden, gjerne med selvfanget fisk. Vær oppmerksom på at øya som fyret ligger på, er forholdsvis liten, og deler av den er fredet som fuglereservat fra 15. april til 15. juli.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.