På et såpass fremstikkende og viktig punkt i forhold til skipsleia skulle man tro at det tidlig ble bygget et fyr, men det skjedde ikke før på begynnelsen av 1890-årene. Litt overraskende for dem som kjenner litt til norsk fyrhistorie, mente Fyrvesenet da at holmen fortjente en bemannet fyrstasjon. Etter 1883 var utviklingen av fyrlykter kommet så langt at de kunne stå ganske lenge uten daglig tilsyn. Dermed var behovet for å bygge nye bemannede fyrstasjoner kraftig redusert. På Gullholmen ble det imidlertid prioritert å ha folk på vakt fordi de i tillegg til fyrlykta også skulle betjene et nytt tåkesignal. Byggestart skjedde alt i 1893, og i løpet av et års tid kom det opp en fyrvokterbolig på øya komplett med stort uthus, fjøs, et lite hønsehus og naust. Gullholmen skulle være en familiestasjon, så slikt hørte naturlig til. Gjennom den perioden fyret var bemannet, har det da også vært både ku, høns og sauer på Gullholmen.
Den viktigste installasjonen var dog fyret. Et 4. ordens linseapparat ble plassert i et lyktehus på et tilbygg, og tåkeklokka ble satt opp på fyrbygningen under lyktegalleriet. I 1930 fikk fyret elektrisk strøm og et nautofon tåkesignal. Drøye ti år senere ble også Gullholmen fyrstasjon gjort om til tørnstasjon. På den tekniske siden må det også nevnes at i forbindelse med byggingen av Horten trafikksentral i 1999 etablerte Kystverket en større radarstasjon på Gullholmen fyr. Denne overvåker Oslofjorden fra Færder fyr til Nesoddtangen.
I 1984 ble fyret erstattet av en enkel fyrlykt på plastsøyle like ved. Siden Kystverket ikke lenger hadde behov for fyret, ble det i 1989 overført til Direktoratet for Naturforvaltning. Samme år dannet en gruppe ildsjeler en venneforening: «Stiftelsen Gamle Guldholmen Fyr». De drev fyret frem til 2015 da Moss kommune overtok ansvaret og lot Oslofjorden Friluftsråd drive fyret som populær kystledhytte. Stiftelsen legger fortsatt ned et stort dugnadsarbeid på Gullholmen og disponerer assistentboligen på fyret. Hver sommer kan turister glede seg over et opphold på den nedlagte fyrstasjonen. Det er en spennende plass å være for små og store. Holmen har en god og variert vegetasjon og flora, og mange plasser er det både lunt og frodig. På den ene knausen som holmen består av, vokser det litt furuskog. I likhet med mange andre nedlagte fyrstasjoner er det også på denne lille øya spor etter hageflekker og tidligere dyrket mark. Sørsiden av Gullholmen er fuglefredningsområde. Det betyr at her er det adgang forbudt i perioden 15. april til 15. juli. På klippene rundt øya ses det ganske ofte representanter for Oslofjordens ganske store bestand av seler, vanligvis gråsel. De som leier plass, får også disponere robåt om de ikke har egen farkost.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.
Oppdatert 2020, EC.