Helnes er et av de mange fiskeværene som ble grunnlagt på ytterkysten av Finnmark i middelalderen, takket være en veldig etterspørsel i utlandet etter nordnorsk tørrfisk. Særlig var 1500-tallet og første halvdel av 1600-tallet en blomstringstid for Magerøya, med stor befolkningstilvekst, godt fiske og høye fiskepriser. I 1520 bodde det fire familier på Helnes, mens stedet i 1655 var fraflyttet og lagt øde. Først på 1800-tallet ble det igjen fastboende på Helnes. På begynnelsen av 1900-tallet hadde stedet eget poståpneri, dampskipsanløp og handel. Det var i 1909 i alt 85 fiskere på 30 småbåter som rodde fra Helnes under vårtorskefisket. De fleste var der bare i sesongen. Så lenge fisket foregikk med åpne småbåter var det viktigere med korte utror enn med god havn.
Helnes fyrstasjon ble opprettet for å lede kysttrafikken østfra inn i Magerøysundet, hovedsakelig skipene som fraktet trelast fra Arkhangelsk. Det sto ferdig i 1908 og kostet 52 500 kr inkludert både tomtekjøp vei, naust, oljebod, fyrbygning, uthus, utedo og en fyrvokterbolig. Den inneholdt tre værelser og kjøkken i første etasje og vaktværelse i andre, samt et værelse med et lite kjøkken til reserveassistenten. Matboder og vannbeholdere sto i kjelleren.
Landingsforholdene med båt var vanskelige, det kunne bare skje i godt vær. Frem til 1933 benyttet fyret privat kai for ilandstigning, men denne ble dårlig vedlikeholdt siden fiskeværet var i ferd med å bli fraflyttet. I 1933 ble det inngått avtale om bygging av kai med kran, skinnegang og naust. I 1940 var det planer om å bygge et tåkesignal på fyret, og det ble støpt murer til maskinhus og en ny bolig for en fyrbetjent til. På grunn av krigen ble det imidlertid ikke gjort noe mer i første omgang. Fyret ble fullstendig overtatt av Wehrmacht 30.07.1943, da det var viktig for tyske konvoier som fraktet forsyninger langs kysten til fronten øst for Kirkenes. Da Hitler ga ordre om tilbaketrekning og bruk av den brente jords taktikk i Finnmark høsten 1944, ble også Helnes fyrstasjon brent og ødelagt.
Nybygg etter krigen
Gjenoppbyggingen startet våren 1946 og strakk seg helt fram til høsten -48. Da hadde anleggsfolkene reist en prektig fyrstasjon med nytt fyrtårn og maskinhus, stor fyrvokterbolig med plass til to familier, to uthus, nytt naust, kai og vei opp til fyret. Historien forteller om mange tøffe tak for anleggsfolkene og en vanskelig transport.
I 1955 ble det installert radiofyr på Helnes. I 1966 flyttet fyrvokternes familier fra fyret da det ble gjort om til tørnstasjon. En av grunnene til dette var for øvrig at det viste seg stadig vanskeligere å få innkvartert skolebarna hos private når de skulle gå på skolen.
Selv om fyret ble automatisert allerede i 1986 var det bemannet med fyrvokter i turnusordning helt fram til 2004. Etter at fyret ble uten bemanning, ble bygningene først solgt til Nordkapp kommune. Kommunen solgte videre til aktivitetsbedriften Destinasjon 71 grader Nord. Bedriften prøvde ut et reiselivstilbud med overnatting og aktiviteter med utgangspunkt i fyret. Forholdene for ilandstigning i dårlig vær gjorde at bedriften valgte å avvikle tilbudet. Fyret ble kjøpt tilbake til Kystverket i 2011. Det er for tiden ingen planer om ny bruk som besøksfyr, selv om forholdene burde ligge til rette for det. Fyrets historie er for øvrig utmerket beskrevet i «Fyrentreprenørene», Fyrhistorisk årbok, 2002.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.