Navnet Norge kommer sannsynligvis av «Norvegen», veien nordover, og nettopp Karmsundet, på innsiden av Karmøy, var en viktig del av denne leden. Utover 16- og 1700-tallet økte skipsfarten jevnt og trutt på Vestlandskysten, samtidig som Bergen utviklet seg til Norges største by. Mange skip hadde byen som bestemmelsessted og måtte gjennom Karmsundet. Samtidig som Heinrich Pedersen fikk kongelig bevilling til å bygge et fyr på Kvitsøy, fikk han også tillatelse til å sette opp lys ved Høgevarde/Høyevarde øst på Karmøy. Det er litt syd for den smaleste delen av denne viktige leia langs norskekysten. Lyset på Karmøy ble tent samtidig med det på Kvitsøy, altså i 1700, men det var enda enklere greier. Det bestod av en 13 meter høy mast hvor en kobberlykt med små vinduer ble heist opp. Den beskjedne lyskilden var tre stearinlys. Ikke uventet kom det raskt klager på svakt lys. Selv om klagene vedvarte, gjorde ikke fyreieren noe særlig med dem. I 1799 sendte Fyrvesenet en tranoljelampe til erstatning, men fyreieren ville ikke bruke den siden brenselet var dyrt.
Det gikk derfor på Høgevarde/Høyevarde som på Kvitsøy. I 1815 løste Staten ut privilegiet, og i 1819 ble stearinlysene skiftet ut med tranoljelampa. Det var selvfølgelig ikke mye bedre, og i 1839 kom en ny og sterkere lykt på plass i masta. En mer tradisjonell fyrbygning med et tårn like høyt som masta kom på plass i 1858. Bygningene var oppført i murstein, men det viste seg at det ikke holdt vannet ute, så året etter måtte tårn og fyrvokterbolig kles med panel. I 1888 kom det på plass et linseapparat i tårnet, og dermed ble lysstyrken adskillig bedre.
Fyret ble nedlagt i 1902 og er erstattet av to lykter i nærheten, den ene av dem overtok navnet Høgevarde. Det gamle fyret ble i 1905 solgt til en kystlos på auksjon. Han brukte så fyrvokterboligen som losstasjon i noen år.
Norsk Hydro kjøpte området fyret ligger på i 1963 for å bygge aluminiumsverk. En periode ble fyret brukt av bedriftsidrettslaget. I 1975 bestemte imidlertid Hydro seg for å restaurere fyrbygningen, og det gjorde de på en utmerket måte. Lothes mat og vinhus driver i dag et omfattende utleietilbud ved fyrstasjonen. Høgevarde/Høyevarde er endel av De historiske hotellene.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019
Oppdatert NFF 2024