Fedje kommune ligger langt ute og åpent til og består av ca. 125 øyer, holmer og skjær. Hovedøya er ca. 7,5 km2. Den vesle kommunen kalles vanligvis for Norges vestligste. Hvis man skal være pinlig nøyaktig, kan vel det diskuteres. Norges vestligste punkt ligger definitivt i Solund i Sogn og Fjordane, men mesteparten av Fedje kommune ligger vest for mesteparten av Solund kommune, så det er kanskje nok? Om det bodde folk på Fedje under steinalderen, vet man ikke, men fra 1600-tallet har det i hvert fall vært fast bosetning her ute. Fiske og fiskeindustri er selvfølgelig de viktigste næringsveiene, men de senere årene har turismen også begynt å kaste litt av seg.
Holmengrå fyr ligger ensomt til ca. 9 km nord for hovedøya på Fedje. Det er en meget værhard plass uten skikkelig havn. Det skapte mange vanskeligheter for anleggsfolkene som bygde fyret i 1892. De fikk allikevel satt opp bolighus for en fyrvokterfamilie, naust, landing og kran. Uværet fikk også fyrvokterfamilien erfare. Allerede første vinteren ble naustet og landingen skadet under en storm. Da det samme skjedde noen år senere, ble naustet erstattet av et i betong. I 1916 måtte også fyrvokterboligen flyttes til et høyere punkt på holmen på grunn av at sjøen flere ganger hadde slått opp over veggene. Under krigen ble fyrstasjonen beskutt og bombet flere ganger av allierte fly, men heldigvis uten at fyrbetjeningen ble skadet. De hadde blitt sendt på land av tyske soldater som overtok fyret. I 1947 fikk Holmengrå fyrstasjon radiofyr, i 1954 tåkesignal og i 1955 fikk den strøm fra egne aggregater. Dermed måtte det bygges maskinhus på Holmengrå, og samtidig ble det reist et nytt tårn med et 2. ordens fyrapparat i lyktehuset.
Holmengrå fyr ble fraflyttet i 1986 etter at det hadde kommet flere nye fyrlykter i dette farvannet for å veilede trafikken til det nye raffineriet på Mongstad. På nært hold ser man at fyrstasjonen bare delvis fortjener navnet sitt. Det er faktisk ganske store innslag av grønt i det grå på grunn av fuglenes gjødsling gjennom årene Som på så mange andre fyrstasjoner har også lang tid med menneskelig virksomhet satt sine spor. En liten hage er anlagt, og selv om den nå er forfalt og plantene er forvillet, finnes det mye igjen. Spesielt kan nevnes engelsk blåklokke, som vel må være innført. Dessuten trives både rosenrot og skjørbuksurt her også, og det finnes jonsokblom, strandnellik og strandsmelle.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.
Oppdatert 2022, NFHF.