Homlungen fyrstasjon

Halden har to hovedinnseilinger, enten på østsiden av Kirkøy, forbi Hvalers sentrum Skjærhalden, eller på østsiden av Søndre og Nordre Sandøy langs grenselinjen mot Sverige.

Det skjedde en lang rekke skipsforlis i dette farvannet, blant annet to stykker mellom Herføl og Lauer i 1845. Allerede da mente mange at nå måtte det gjøres noe for å bedre sikkerheten for de sjøfarende. Skibsassuranseforeningen tok dette videre og søkte myndighetene om å få bygget et innseilingsfyr ved Lauer. Det drøyde imidlertid til 1867 før fyret på holmen Homlungen var på plass. Holmen lå svært gunstig til i farvannet for skipstrafikk inn til Skjærhalden og videre inn mot Halden. Dessuten var plasseringen fin for et fyr som skulle vise vei inn Løperen i retning Fredrikstad. Fyret fikk en hovedbygning av tre som skulle huse fyrvokteren og hans familie. På sørvestre hjørne av denne var det plassert en oljelampe i en liten vegglykt. I tillegg ble det bygd et uthus og et naust, begge i tre. Uthuset har forresten en særegen takkonstruksjon, da det kun har en hel takflate. Dette gjør at bygningen definitivt skiller seg ut fra andre uthus på norske fyrstasjoner. I uthuset ble det også innredet en liten leilighet for en fyrassistent. Et lite fjøs i gråstein, som ble delvis panelt, ble det også plass til. I likhet med de fleste andre fyrstasjoner på den tiden skulle dette være en familiestasjon, og den mest praktiske måten å skaffe familien melk på var å ha egen ku. I tillegg bygde selvfølgelig fyrvesenets folk et naust med brygge og båtopptrekk. Det ble bygget ca. 60 meter fra Homlungen fyr. Her var det en god, men noe grunn båthavn.

Godt fyr

Den første fyrvokteren, Johan Fr. Jørgensen, ble ansatt og flyttet ut på fyret med sin familie. Familien må ha likt seg på Homlungen, i nesten 40 år tjenestegjorde de på fyret i Hvalerskjærgården. Dette fyret ligger atskillig mer skjermet for vær og vind enn nabofyrene på Torbjørnskjær og Struten. Selv om landingsforholdene heller ikke her var helt enkle, var det vanligvis ganske greit å komme seg til og fra fyret og inn til Skjærhalden. Hvalers sentrum ligger bare en kilometers vei fra Homlungen fyr, og dermed var det mye lettere for fyrfolket å få tak i forsyninger, komme seg på skole eller nå andre av samfunnets serviceinstitusjoner.

I Jørgensens tid på Homlungen ble det kun gjort en større forandring på fyret. Lyset fra oljelampen var for svakt, og i 1894 ble det installert et 6. ordens linseapparat, og fyrlyset ble vesentlig sterkere.

Etter at fyrvokter Jørgensen hadde forlatt fyret, skjedde det imidlertid en rekke forandringer. I 1915 fikk fyrbygningen et lavt tretårn på taket i det sørvestre hjørnet. Det fikk et nytt lyktehus med et 4. ordens linseapparat, altså et sterkere lys. I tillegg ble fyrlyset skjermet, slik at det lyste opp sektorer for de sjøfarende. Den gamle vegglykten på hjørnet ble da fjernet.

Homlungen fyrstasjon fortsatte som familiestasjon helt frem til 1952 da fyret ble automatisert og avbemannet. For at lyset på fyret fremdeles skulle virke, ble det da strukket kabel fra det lokale strømnettet. Elektrisitet betød også at fyrlyset kunne gjøres sterkere. I tillegg ble det montert et gassdrevet reservebluss som skulle være lyskilde ved et eventuelt strømbrudd.

Feriefyr

Etter at Homlungen fyr ble avbemannet, beholdt Fyrvesenet selv bygningene på plassen istedenfor å leie dem ut eller rive dem. Tanken var å bruke Homlungen som feriested for etatens egne ansatte i sommerhalvåret. I september dette året ble derfor Homlungen feriehjemslag etablert. Bak dette stod fyrdirektør Fridtjof Hasund og innkjøpssjef Torbjørn Holter. Tiltaket viste seg å bli svært populært blant de ansatte, og i perioder var det nesten kø for å få lov til å leie seg plass i ferien på Homlungen. Mange ansatte gjorde også mye dugnad på feriefyret sitt for å holde anlegget i god stand. Resultatet av dugnadsinnsatsen og Fyrvesenets tilstedeværelse i alle år er at Homlungen fyrstasjon i dag innvendig er nesten i samme stand som da den ble åpnet i 1867. Utvendig har fyrbygningene stått nesten uendret i 95 år! Fyrstasjonen er også en av de få av sitt slag i Oslofjorden som ikke har hatt eternittkledning. De få forandringene av betydning som har skjedd, var i 1976 da gassreserve-systemet ble fjernet og erstattet av elektriske batterier som reserve for nettstrømmen, og at det senere ble bygget en ny brygge. I 1997 ble da også stasjonen fredet etter lov om kulturminner.

Ti år senere ble ordningen med at Homlungen var feriehjem for de ansatte i Kystverket vedtatt opphevet. Kystverket Sørøst overførte så bruksretten av stedet til Oslofjordens Friluftsråd (OF) i forbindelse med deres 75-årsjubileum i 2008. De åpnet den som kystledhytte i 2012. Med sin nydelige beliggenhet har Homlungen blitt en meget populær kystledhytte. Og det er heller ingen ulempe at fyret vil være i drift på vanlig måte, og at turistene derfor vil bo på et skikkelig fyr i ferien sin. Turen til Homlungen kan også kombineres med en tur til OFs kystledhytte på Akerøya utenfor Hvaler, eller på Homlungens naboøy Nordre Lauer. Kystledhytta ligger på nordspissen av øya, og derfra er det bare en kort tur over sundet til Homlungen.

Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.

: Det gamle fjøset på Homlungen fyrstasjon. Foto: A. Dalen.

: Homlungen fyrstasjon ble åpnet som kystledhytte i 2012. Foto: A. Dalen.

Søk på Fyr.no

Orkland kommune, Trøndelag

Agdenes fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Ålesund fyrstasjon: Molja

Giske kommune, Møre og Romsdal

Alnes fyrstasjon

Øksnes kommune, Nordland

Anda fyrstasjon

Andøy kommune, Nordland

Andenes fyrstasjon

Ørland kommune, Trøndelag

Asenvågøy fyrstasjon

Dønna kommune, Nordland

Åsvær fyrstasjon

Vestvågøy kommune, Nordland

Ballstad fyrstasjon

Narvik kommune, Nordland

Barøya fyrstasjon

Horten kommune, Vestfold

Bastøy fyrstasjon

Bergen kommune, Vestland

Bergen molofyr

Hustadvika kommune, Møre og Romsdal

Bjørnsund fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bjørnøy fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bodø fyrstasjon

Bokn kommune, Rogaland

Boknasund fyrstasjon

Vega kommune, Nordland

Bremstein fyrstasjon

Brønnøy kommune, Nordland

Brønnøysund fyrstasjon

Osen kommune, Trøndelag

Buholmråsa fyrstasjon

Sør-Varanger kommune, Troms og Finnmark

Bøkfjord fyrstasjon

Hitra kommune, Trøndelag

Børøyholmen fyrstasjon

Frogn kommune,

Digerudgrunnen fyrstasjon

Frogn kommune,

Drøbak fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Dusaviki fyrstasjon

Oslo kommune, på et skjær utenfor Bygdøy, Oslo

Dyna fyrstasjon

Eigersund kommune, Rogaland

Eigerøy fyrstasjon

Flatanger kommune, Trøndelag

Ellingråsa fyrstasjon

Giske kommune, Møre og Romsdal

Erkna fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Espevær fyrstasjon

Klepp kommune, Rogaland

Feistein fyrstasjon

Karmøy kommune, Rogaland

Feøy fyrstasjon

Asker kommune,

Filtvet fyrstasjon

Frøya kommune, Trøndelag

Finnvær fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Fjøløy fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Flatflesa fyrstasjon

Sola kommune, Rogaland

Flatholmen fyrstasjon

Steigen kommune, Nordland

Flatøy fyrstasjon

Herøy kommune, Møre og Romsdal

Flåvær fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Folderøy fyrstasjon

Måsøy kommune, Troms og Finnmark

Fruholmen fyrstasjon

Hammerfest kommune, Troms og Finnmark