Jomfruland fyrstasjon

Konserter og andre arrangementer. Det gamle steintårnet er åpent i sommersesongen. Kystverket driver feriehjem for ansatte i én assistentbolig, Kragerø kystlag planlegger kystledhytte i den andre.

NFF-medlem:

Den eneste fyrstasjon i Norge i dag med to høye fyrtårn ved siden av hverandre, og den eneste som står midt inne i skogen, er på Jomfruland.

Den lange øya Jomfruland utenfor Kragerø i Telemark er dannet av det samme raet som går igjennom Vestfold. Det dukker ned i sjøen ved Mølen, vest for Stavern, og kommer opp igjen ved Jomfruland. Farvannet utenfor er kjent for sine mange forlis. Opp gjennom århundrene er det svært mange skuter som har gått på land utenfor Jomfruland og naboøya Stråholmen. Det hevdes til og med at navnet Jomfruland kommer av at sjøfolk ba til Jomfru Maria for å komme forbi det farlige farvannet på denne delen av Telemarkskysten. Det var derfor gode grunner til at den statlige fyrkommisjonen av 1828 foreslo at det skulle bygges kystfyr på Jomfruland.

Først i 1837 ble det imidlertid satt i gang arbeid med fyret. Det ble tatt ut tomt på det høyeste punktet på rullesteinsøya, 20 moh. og et par hundre meter fra rullesteinstranda og havet. Byggearbeidene var omfattende, hele 70 mann var i perioder i sving med å mure opp et rundt tårn av 250 000 murstein. I tillegg ble det bygget bolig for fyrvokteren. Uthus med vedbod og fjøs ble også ført opp. På toppen av tårnet ble det montert et lyktehus levert av Nes jernverk og et fyrlinseapparat fra Frankrike. 1 oktober 1839 ble Jomfruland fyr tent for første gang.

Det var fra starten av en familiestasjon, men fyrvokteren fikk i tillegg en assistent. Det skyldes at fyrvokteren også fikk ansvaret for jevnlig å inspisere Langøytangen, nabofyret i øst.

Skogen hindret lyd og lys

I 1874 ble Jomfruland den første fyrstasjonen i Norge med maskindrevet tåkesignal. Det var i drift i 23 år før det måtte fornyes. Samtidig ble det nødvendig å flytte tåkesignalet opp i et tretårn. Det skyldtes at skogen rundt fyret hadde vokst så mye at den svekket lyden. Imponerende nok finnes det nemlig mye skog på denne relativt værharde øya, og fyrbyggerne hadde nok ikke tatt nok hensyn til denne da de anla stasjonen. Utover 1900-tallet ble dette gradvis et større problem, først for lydsignalet, men etter hvert også for lyset fra tårnet. Jomfruland fyrstasjon er sannsynligvis den eneste på norskekysten hvor dette har skjedd. Det viste seg også at det gamle mursteinstårnet ikke hadde tålt tidens tann særlig godt. Derfor ble løsningen at Fyrvesenet bestemte seg for å bygge et nytt og høyere tårn. I 1938 sto det ferdig et 31 meter høyt støpejernstårn. Linseapparatet i det gamle tårnet og tåkesignalet ble flyttet over i det nye, men resten ble stående. Resultatet er derfor at det på Jomfruland i dag står to tårn ved siden av hverandre, som den eneste av landets fyrstasjoner.

Tårnene ble naturlig nok malt hvite, men 1942 ble begge tårnene malt i grønne og brune kamuflasjefarger av tyske okkupanter. De ville skjule tårnene mest mulig, men det gikk ikke mer enn noen måneder før tyskerne fant ut at de måtte males hvite igjen. De ble nemlig så godt kamuflert at de fikk problemer med å finne tårnene selv også.

I 1971 fikk Jomfruland installert en nyutviklet tåkedetektor, et apparat som oppdager tåke og setter i gang tåkeluren uten at fyrbetjeningen trenger å holde utkikk. Tåkeluren i jerntårnet var så sterk at den kunne høres helt til Drangedal om værforholdene var riktige! Denne ble for øvrig nedlagt og fjernet i 1986 og har siden 1999 stått utstilt mellom fyrtårnene.

Rik etterbruk

I 1986 ble også Jomfruland fyrstasjon automatisert, og fem år senere ble den avbemannet. Heldigvis har Fyrvesenet tatt godt vare på bygningene, og de har blitt en populær turistattraksjon som sannsynligvis har flere tusen besøk i løpet av året. Svært mange av dem kommer når det arrangeres konserter i fyrhagen og ulike andre arrangementer på fyreiendommen. Jomfruland Vel sørger også for at det gamle steintårnet er åpent for turistene i sommersesongen. På toppen er det en utkikksplattform med en tyskprodusert militær-kikkert. Den ble tatt som krigsbytte fra tyske styrker som brukte den til å til å overvåke Kragerøskjærgården. En lys- og lydbøye står utstilt mellom fyrtårnene. Dette er Jomfrulandsrevet lys- og orgelbøye, som lå på en grunne sør for øya frem til 1990-tallet.

Kystverket bruker den ene assistentboligen som feriehjem for ansatte. Den andre disponeres av Kragerø kystlag, som driver kystledhytte der.

Sydøst for fyret ligger også et lite tjern mange vil se. Det er visstnok der kunstneren Theodor Kittelsen fikk inspirasjon til sitt kjente maleri «Nøkken». Jomfruland fyr har også inspirert norske frimerketegnere, og 1. september 2005 ble det motiv på et norsk frimerke.

Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.
Oppdatert 2024, NFF

: På Jomfruland fyrstasjon står det gamle og det «nye» tårnet side om side. Foto: André Schau.

Søk på Fyr.no

Orkland kommune, Trøndelag

Agdenes fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Ålesund fyrstasjon: Molja

Giske kommune, Møre og Romsdal

Alnes fyrstasjon

Øksnes kommune, Nordland

Anda fyrstasjon

Andøy kommune, Nordland

Andenes fyrstasjon

Ørland kommune, Trøndelag

Asenvågøy fyrstasjon

Dønna kommune, Nordland

Åsvær fyrstasjon

Vestvågøy kommune, Nordland

Ballstad fyrstasjon

Narvik kommune, Nordland

Barøya fyrstasjon

Horten kommune, Vestfold

Bastøy fyrstasjon

Bergen kommune, Vestland

Bergen molofyr

Hustadvika kommune, Møre og Romsdal

Bjørnsund fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bjørnøy fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bodø fyrstasjon

Bokn kommune, Rogaland

Boknasund fyrstasjon

Vega kommune, Nordland

Bremstein fyrstasjon

Brønnøy kommune, Nordland

Brønnøysund fyrstasjon

Osen kommune, Trøndelag

Buholmråsa fyrstasjon

Sør-Varanger kommune, Troms og Finnmark

Bøkfjord fyrstasjon

Hitra kommune, Trøndelag

Børøyholmen fyrstasjon

Frogn kommune,

Digerudgrunnen fyrstasjon

Frogn kommune,

Drøbak fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Dusaviki fyrstasjon

Oslo kommune, på et skjær utenfor Bygdøy, Oslo

Dyna fyrstasjon

Eigersund kommune, Rogaland

Eigerøy fyrstasjon

Flatanger kommune, Trøndelag

Ellingråsa fyrstasjon

Giske kommune, Møre og Romsdal

Erkna fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Espevær fyrstasjon

Klepp kommune, Rogaland

Feistein fyrstasjon

Karmøy kommune, Rogaland

Feøy fyrstasjon

Asker kommune,

Filtvet fyrstasjon

Frøya kommune, Trøndelag

Finnvær fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Fjøløy fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Flatflesa fyrstasjon

Sola kommune, Rogaland

Flatholmen fyrstasjon

Steigen kommune, Nordland

Flatøy fyrstasjon

Herøy kommune, Møre og Romsdal

Flåvær fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Folderøy fyrstasjon

Måsøy kommune, Troms og Finnmark

Fruholmen fyrstasjon

Hammerfest kommune, Troms og Finnmark