

Etter at Støtt-Tennholmen fyrstasjon ble knust av en orkan natt til nyttårsdag 1917, ble det bestemt at fyret skulle flyttes. Siden naboøya Kalsholmen lå mer beskyttet til og også kunne egne seg som plass for et fyr, var valget greit.
De nødvendige bevilgninger til å flytte fyret, kom i 1918. Det ble strukket en løpestreng over det 200 meter brede sundet mellom øyene, og fyrvokterboligen ble flyttet bit for bit. Høsten 1919 kunne så Kalsholmen fyrstasjon tennes. Fyrvokterboligen var altså den samme som hadde stått på Støtt-Tennholmen, men fyrlykta var ny og sterkere. En 3. ordens lykt ble montert i lyktehuset på taket denne gang. Uthuset måtte selvfølgelig bygges nytt og naust og landing likeså. Til forskjell fra den gamle plasseringen så ble naustet på Kalsholmen bygget i betong. En ny fyrvokterfamilie flyttet også inn på Kalsholmen. Lett å forstå at den forrige hadde fått nok.
På Kalsholmen gikk det heldigvis bedre med fyrstasjonen. I 1937 ble skjermingen av fyret forandret, og i 1963 ble det elektrifisert med strøm fra egne aggregater. På 1960-tallet ble også fyrstasjonen gjort om fra familiestasjon til tørnstasjon, med hva det innebar av ombygging av bolighuset til hybelhus. Fyret ble automatisert i 1986, og seks år senere flyttet fyrbetjeningen ut av husene.
Fyrstasjonen ble stående tom noen år, men Ørnes hotell og andre reiselivsbedrifter har tilbudt turer hit. Kontakt nærmeste turistinformasjon for detaljer.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.
Oppdatert 2022, NFHF.