Kvitsøy fyrstasjon

Rogalandskysten inneholder de to minste kommunene i Norge, målt i flateinnhold og i folkemengde. Førstnevnte er Kvitsøy ytterst i Boknafjorden. Kommunen består av 167 øyer, holmer og skjær, men totalt er ikke flateinnholdet mer enn 6,15 km2. Det gjør altså Kvitsøy til Norges minste kommune i utstrekning, litt mindre enn Utsira lenger nord. Men om arealet er smått, er det lite annet som er puslete med Kvitsøy. Stedets historie er for eksempel svært lang. I 1016 var det her Olav Haraldsson og Erling Skjalgsson inngikk sitt kjente forlik. Det forteller om et øysamfunn med lange og livskraftige røtter. Beliggenheten midt i skipsleia inn til Sandnes og Stavanger i sør og Haugesund i nord gjorde at Kvitsøy fikk en viktig rolle for å sikre skipstrafikken. Det var loser her fra middelalderen, og i dag dirigerer og overvåker sjøtrafikksentralen på Kvitsøy skipstrafikken i hele fylket. Kvitsøy var også tidlig ute med fyrsikring. Allerede i år 1700 bygde dansken Heinrich Petersen et vippefyr på Kvitsøy. Han var om bord i en båt som hadde grunnstøtt like utenfor Kvitsøy. Da han lå og kjempet i bølgene, lovet Petersen seg selv at dersom han overlevde, skulle han gjøre alt for å få reist et fyr på Kvitsøy. Han ble reddet og var snart i gang med å kjempe for å få reist fyret. For sin innsats fikk Petersen på folkemunne tilnavnet «Von Fyren», og familien hans ble adlet med dette navnet omkring 1740. Vippefyret Heinrich Petersen fikk laget, var en enkel konstruksjon med en mast med tverrvippe. I enden av vippen festet man en kjele som ble fylt med brennende kull, og vippet den opp til seks meter over bakken. Konstruksjonen var i bruk i over hundre år. I denne tiden fikk familien inntekter fra avgifter som forbipasserende skip måtte betale.

Staten overtar fyret
Vippefyret ga nok ikke særlig godt og jevnt lys, og mange skipsførere klaget på lyset fra Kvitsøy fyr. På tross av diverse utbedringer ble det ikke bra nok, og i 1815 løste Staten inn familiens privilegium og overtok driften. Noe særlig bedre ble ikke lyset av den grunn, og i 1827 bevilget Stortinget penger til et nytt, 18 meter høyt fyrtårn med et innebygget kullbluss på toppen. Det ble tent første gang i 1829. Det viste seg imidlertid at heller ikke dette var godt nok for skipsfarten i området. I 1859 ble tårnet forhøyet til dagens høyde. Samtidig ble lykta erstattet av en oljeblusslampe og overtok Oksøy fyrs gamle linseapparat. Det ble bygget en ny betjentbolig og et uthus, siden staben måtte økes. Fyrlyset på Kvitsøy ble forbedret også i 1889 og 1910, og i 1938 fikk det elektrisk strøm. I 1969 ble også dette fyret automatisert og avbemannet. I forbindelse med markeringen av Friluftlivets år i 2005 ble det reiste en kopi av det gamle vippefyret ved siden av fyrtårnet.

Fyret gir oversikt
Lyset i fyrtårnet på Kvitsøy er heldigvis fremdeles på plass, og det er dermed det eldste fyret i landet som fremdeles er i drift. Fyrvokterboligen, som rommet både fyrvokteren og fyrassistenten med sine familier, er imidlertid overtatt av kommunen og har blitt bibliotek. Fyrnaustet er overtatt av private. Fyrtårnet er fremdeles i Statens eie, og det er mulig for besøkende å komme opp i tårnet. Fra galleriet utenfor lykta kan de der beundre den imponerende utsikten over skjærgården og havet. Derfra vil de også se at Kvitsøy kommune i forhold til flateinnholdet har mye friluftsliv å tilby. Det er ikke mindre enn tre merkede turstier på øyene. En rute går til steinkorset i Leiasundet, en rute fra fyret i Ydstebøhavn til Håland, og en kyststi er merket mellom Sandrenna og Naustvoll. Kvitsøy egner seg også godt for en sykkeltur, ikke minst for småbarnsfamilier, med små avstander, få bakker og flott natur! Fyret, hummermuseet eller kirken er også flotte turmål, og på varme sommerdager er strandliv i Sandrenna eller på Grønningen et populært alternativ. For padlere bør også kommunens øyverden lokke til en rundtur.

Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.

: Fyrtårnet på Kvitsøy fyr har vært i drift siden 1829. Foto: Ola Sendstad.

Søk på Fyr.no

Orkland kommune, Trøndelag

Agdenes fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Ålesund fyrstasjon: Molja

Giske kommune, Møre og Romsdal

Alnes fyrstasjon

Øksnes kommune, Nordland

Anda fyrstasjon

Andøy kommune, Nordland

Andenes fyrstasjon

Ørland kommune, Trøndelag

Asenvågøy fyrstasjon

Dønna kommune, Nordland

Åsvær fyrstasjon

Vestvågøy kommune, Nordland

Ballstad fyrstasjon

Narvik kommune, Nordland

Barøya fyrstasjon

Horten kommune, Vestfold

Bastøy fyrstasjon

Bergen kommune, Vestland

Bergen molofyr

Hustadvika kommune, Møre og Romsdal

Bjørnsund fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bjørnøy fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bodø fyrstasjon

Bokn kommune, Rogaland

Boknasund fyrstasjon

Vega kommune, Nordland

Bremstein fyrstasjon

Brønnøy kommune, Nordland

Brønnøysund fyrstasjon

Osen kommune, Trøndelag

Buholmråsa fyrstasjon

Sør-Varanger kommune, Troms og Finnmark

Bøkfjord fyrstasjon

Hitra kommune, Trøndelag

Børøyholmen fyrstasjon

Frogn kommune,

Digerudgrunnen fyrstasjon

Frogn kommune,

Drøbak fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Dusaviki fyrstasjon

Oslo kommune, på et skjær utenfor Bygdøy, Oslo

Dyna fyrstasjon

Eigersund kommune, Rogaland

Eigerøy fyrstasjon

Flatanger kommune, Trøndelag

Ellingråsa fyrstasjon

Giske kommune, Møre og Romsdal

Erkna fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Espevær fyrstasjon

Klepp kommune, Rogaland

Feistein fyrstasjon

Karmøy kommune, Rogaland

Feøy fyrstasjon

Asker kommune,

Filtvet fyrstasjon

Frøya kommune, Trøndelag

Finnvær fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Fjøløy fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Flatflesa fyrstasjon

Sola kommune, Rogaland

Flatholmen fyrstasjon

Steigen kommune, Nordland

Flatøy fyrstasjon

Herøy kommune, Møre og Romsdal

Flåvær fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Folderøy fyrstasjon

Måsøy kommune, Troms og Finnmark

Fruholmen fyrstasjon

Hammerfest kommune, Troms og Finnmark