Langøytangen fyrstasjon

Langøytangen fyrstasjon ble opprettet for å gjøre det lettere å finne leia innover mot Skien. Den ble bygd sør på den naturskjønne Langøya. I likhet med Langesundshalvøya på vestsiden har den rik vegetasjon som følge av kalkrik grunn. Den sjeldne flueblomsten er blant de botaniske lekkerbiskener som finnes i området. Høyfjellsplanten reinrose finnes også her, helt nede ved vannkanten. Øyas historie er for øvrig også ganske interessant. I 1602 bestemte kong Christian IV at det skulle bygges saltverk på øya. Han var lei av å importere dyrt salt fra Tyskland, hvor han også hadde mange fiender. Christian kvart mente og at det var store penger å spare om man laget det selv her i landet. Saltet ble utvunnet ved at sjøvann ble ført inn i store bassenger og dampet ut ved hjelp av solen. Deretter ble saltkonsentratet øst opp og kokt i store jernpanner. Det som da ble igjen, ble blandet med grovt salt fra Spania, og blandingen ble så raffinert til mer finkornet salt. I 1780 årene var det for lengst slutt på den ulønnsomme saltutvinningen, men til gjengjeld ble det drevet et honningkakebakeri på øya. Hundre år etter ble hele øya kjøpt av Alfred C. Clark, som senere overdro den til skipsrederfamilien Skougaard. De satt på øya frem til 1947, da de ga hele herligheten i gave til Langesunds befolkning for at de skulle ha en naturpark og ta vare på den flotte naturen.

Lang fyrhistorie

En fyrstasjon ytterst på denne øya ble foreslått av fyrkommisjonen allerede i 1828, og det skulle bare gå 11 år før fyrlykta kunne tennes. Sett i forhold til historien til mange andre fyrstasjoner var det slettes ikke så lang tid. Betjeningen som tente fyret, bestod av en fyrvokter og hans familie og i tillegg en enslig assistent. Stasjonen bestod av et bolighus og et uthus med vedbod, do og fjøs. Et 6. ordens linseapparat ble plassert i et to etasjers tårn av tre, som sto på enden av bolighuset. Det ble også anlagt en kai, men ikke naust. Det kom først helt på slutten av 1800-tallet. Før det, i 1853, fikk bolighuset et tilbygg, og i 1893 ble kaia forlenget.

I 1911 ble det gamle tretårnet fornyet, og det tidligere fyrapparatet på Svenner ble installert her. I 1939 ble det bygget ny fyrvokterbolig, og samtidig ble fyrstasjonen elektrifisert med strøm fra det lokale nettet. Det bidro nok også til å gjøre Langøytangen til en god plass å tjenestegjøre. Fyrvokter Ingvar Salvesen hadde i hvert fall sammenhengende tjeneste på fyret fra 1929 til 1963! Rundt 1970 flyttet så fyrbetjeningens familier på land, og også Langøytangen fyrstasjon ble gjort om til tørnstasjon.

Etter at fyret ble automatisert og avbemannet i 1990, ble det stående tomt noen år før det fraflyttede fyret fikk nytt liv som besøksfyr og kystledhytte. Fra 2005 har Langesundsfjorden Kystlag sørget for at det er mulig å overnatte i fyrmesterboligen hele året, som en del av Kystleden. Det har vist seg å være et populært tilbud, og mange kombinerer et besøk på fyret med en tur på Langesundsfjorden. Selv om den i perioder er tett trafikkert av alle skipene som skal innover til Herøya, Rafsnes og de mange andre industrianleggene innover i fjorden, er det absolutt verdt en tur eller flere med kajakk eller båt.

Store deler av Langøytangen er landskapsvernområde. Den har flere fine strender og mange plasser å legge til med båt.

Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.

: Langøytangen fyrstasjon. Foto: Tore Hegg.

: Langøytangen fyrstasjon ligger ytterst på en spennende øy som blant annet har hatt saltutvinning og honningkakeproduksjon. Foto: Per Roger Lauritzen.

Søk på Fyr.no

Orkland kommune, Trøndelag

Agdenes fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Ålesund fyrstasjon: Molja

Giske kommune, Møre og Romsdal

Alnes fyrstasjon

Øksnes kommune, Nordland

Anda fyrstasjon

Andøy kommune, Nordland

Andenes fyrstasjon

Ørland kommune, Trøndelag

Asenvågøy fyrstasjon

Dønna kommune, Nordland

Åsvær fyrstasjon

Vestvågøy kommune, Nordland

Ballstad fyrstasjon

Narvik kommune, Nordland

Barøya fyrstasjon

Horten kommune, Vestfold

Bastøy fyrstasjon

Bergen kommune, Vestland

Bergen molofyr

Hustadvika kommune, Møre og Romsdal

Bjørnsund fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bjørnøy fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bodø fyrstasjon

Bokn kommune, Rogaland

Boknasund fyrstasjon

Vega kommune, Nordland

Bremstein fyrstasjon

Brønnøy kommune, Nordland

Brønnøysund fyrstasjon

Osen kommune, Trøndelag

Buholmråsa fyrstasjon

Sør-Varanger kommune, Troms og Finnmark

Bøkfjord fyrstasjon

Hitra kommune, Trøndelag

Børøyholmen fyrstasjon

Frogn kommune,

Digerudgrunnen fyrstasjon

Frogn kommune,

Drøbak fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Dusaviki fyrstasjon

Oslo kommune, på et skjær utenfor Bygdøy, Oslo

Dyna fyrstasjon

Eigersund kommune, Rogaland

Eigerøy fyrstasjon

Flatanger kommune, Trøndelag

Ellingråsa fyrstasjon

Giske kommune, Møre og Romsdal

Erkna fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Espevær fyrstasjon

Klepp kommune, Rogaland

Feistein fyrstasjon

Karmøy kommune, Rogaland

Feøy fyrstasjon

Asker kommune,

Filtvet fyrstasjon

Frøya kommune, Trøndelag

Finnvær fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Fjøløy fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Flatflesa fyrstasjon

Sola kommune, Rogaland

Flatholmen fyrstasjon

Steigen kommune, Nordland

Flatøy fyrstasjon

Herøy kommune, Møre og Romsdal

Flåvær fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Folderøy fyrstasjon

Måsøy kommune, Troms og Finnmark

Fruholmen fyrstasjon

Hammerfest kommune, Troms og Finnmark