

Med sine 241 km2 er Stord nr. 20 på lista over Norges største øyer, om man ser bort fra Svalbard. Stord er nest størst i Hordaland, bare slått av Osterøy. Så stor er Stord at den rommer to kommuner. Kommunen Stord omfatter den sørøstlige halvdelen av øya, men ligger dessuten på øyene Huglo og Føyno og flere småøyer. Stord er først og fremst kjent for Aker Stord, en av de virkelig store verftene i Norge når det gjelder bygging av boreplattformer og andre installasjoner til oljenæringen. Det de fleste ikke vet, er at Stord verft, som det ble kalt før Aker overtok, startet som sildeoljefabrikk i 1919. Først i 1930 begynte de med mekanisk industri. Tettstedet Leirvik har hatt skipsbyggerier siden 400-tallet og har utviklet seg til å bli et viktig sentrum i Sunnhordland, med hyppige anløp av hurtigbåtruter, ferjer og andre rutebåter.
Leirvik fyr kom på plass utenfor kommunesenteret i 1878. Det ble plassert på Midtøya og fikk fyrbygning og uthus i betong. Lang levetid fikk det imidlertid ikke. Allerede i 1903 ble fyret nedlagt og erstattet av fyrlykt. Fyrbygningen ble solgt.
Det angret nok Fyrvesenet på, for i 1930 måtte de opprette et nautofon tåkesignal på samme plass. Da kjøpte de tilbake fyrbygningen for at fyrvokteren skulle ha bolig. Leirvik tåkesignal, som det ble hetende, var i drift frem til rundt 1977 og formelt nedlagt året etter. Fyrstasjonen ble solgt til Stord kommune i 2006. I september 2011 fikk så også dette fyret sin egen venneforening. «Venelaget for Leirvik fyr» har så jobbet i noen år med å restaurere fyret, slik at det skal bli tilgjengelig for allmennheten. Leder i venneforeningen var i mange år Bjørn Angell Bergh. Han var sønn av siste fyrmester på Leirvik fyr og er delvis oppvokst der. Han har skrevet en interessant bok om fyrstasjonen. Venneforeningen har blant annet sørget for at fyret nå har vann fra offentlig vannverk.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.