Det har røtter til 1500-tallet som eget kirkested. Rundt 1950 ble stedet fraflyttet, da man ikke kunne ankre opp større båter på havnen etter at kaia ble ødelagt under andre verdenskrig.
Makkaur ligger omtrent midtveis mellom Kjølnes og Vardø fyr, og omtrent der kystlinjen bøyer av, så det var et naturlig sted å plassere en fyrstasjon på denne kyststrekningen. Det skjedde i 1928 da det ble bygget en fyrstasjon snaue to kilometer øst for Makkur. Bygningen fikk samme fasong som Geitungen sør på Karmøy, med et lavt fyrtårn på taket av en betongbygning med buede tak, som inneholdt nødvendig maskineri. Lyktehuset fikk et 2. ordens lynblinkapparat. Bolighus til tre fyrfolk med familier, uthus og naust ble bygget et stykke unna. Landingsforholdene var svært utsatte for vind og bølger, og fyrstasjonen fikk et solid landingskar med svingkran.
Under krigen ble fyret okkupert av tyske soldater og svært ødelagt. Fyrarbeidere fra Kystverket brukte tre somre etter krigen på å rette opp skadene. Lykta ble også byttet ut med et 3. ordens lynblinkapparat, og det ble montert et diafon-tåkeanlegg. I 1959 ble fyret gjort om til tørnstasjon, og fyrmesterboligen ble revet fem år senere. Makkaur fyr ble automatisert i 1988, og blant annet på grunn av den særpregede hovedbygningen ble fyret fredet etter Kulturminneloven 1998. Siden det først ble avbemannet i 2005, er anlegget tatt godt vare på, men ennå ikke tatt i bruk som besøksfyr. Siden det er en drøy fottur til fyret og vanskelige landingsforhold kan det nok bli en stund til det skjer.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019