Den andre fyrstasjonen utenfor Steigen ble bygget mye senere enn den første. Først i 1922 ble det tent lys på Måløy Skarholmen. Det er en av de ytterste holmer utenfor Steigen, ca. 16 km vest for Leines. Her sto det tidligere et sjømerke for å advare mot øyvrimmelen lenger inne, men holmen var lav, så merket syntes dårlig. Den lave holmen var også en utfordring å bygge et fyr på. Anleggsbrakka som ble satt opp sommeren 1920 ble skylt på sjøen første vinteren. Forsyningsfartøyet med nye byggematerialer forliste året etter. Fyrtårnet ble allikevel ferdig i 1922. Det består av en tre etasjers høy betongblokk med et støpejernstårn satt opp på taket. Lyktehuset på toppen av det vel 18 meter høye tårnet fikk et 2. ordens linseapparat. Betongblokka inneholdt olje- og vannforråd, maskinrom og diverse lager. Kjøkken, bad, soverom og oppholdsrom for betjeningen (dette var naturlig nok en tørnstasjon) ble plassert i tårnet, lengst mulig vekk fra bølgene som av og til skyllet over hele holmen. Allikevel føltes det nok nær nok når storstormen hylte rundt veggene. Det skjedde for eksempel vinteren 1936-37 da betongnaustet (!) ble ødelagt. Kystfyret på Måløy-Skarholmen fikk installert strøm fra dieselaggregater i 1951 og samtidig et sterkere tåkesignal.
Fyrstasjonen ble automatisert og avbemannet i 1979. Fyret er fremdeles operativt, men har ikke fått ny bruk. Naturlig nok, kan man si, så vanskelige som landingsforholdene er. Tre boligenheter i blokken og mange originale detaljer er bevart. Et betongnaust med avrundet form ligger ved siden av fyrtårnet, og anlegget har to landinger, så kanskje det er en mulighet for ny bruk allikevel?
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.