I 1912 ble Svolvær fyrstasjon nedlagt og erstattet av fire fyrlykter. Det var imidlertid et sterkt ønske fra sjøfarten om at fyrlyset også burde erstattes av et kraftigere lys lenger ute i fjorden. To år senere ble det derfor bygget en fyrstasjon på Moholmen i Vestfjorden, mellom Kabelvåg og Henningsvær. Moholmen er liten, men allikevel størst av en rad tilsvarende holmer. Adkomstforholdene var vanskelige, men dyktige fyrarbeidere klarte likevel å bygge en ganske stor fyrstasjon i løpet av en sesong. Den bestod av et 20 meter høyt støpejernstårn med et 3. ordens lynblinkapparat i lyktehuset, fyrvokterbolig, uthus, naust og landingskar. Fyret ble bygget for en fyrvokter, en fyrassistent og en reserveassistent. De to første fikk familieleiligheter, sistemann bare et rom og kjøkken. I 1922 ble lyskilden på dette innseilingsfyret flyttet til Skrova nye fyr, og et nytt, svakere lys ble montert. I 1936 ble hele støpejernstårnet flyttet til Tranøy, og et lavere tårn ble montert på Moholmen. I 1963 ble fyret elektrifisert med strøm fra aggregater og gjort om til tørnstasjon, og 11 år senere ble det automatisert og avbemannet. Fyrstasjonen har hatt sin venneforening som prøvde å åpne den for allmennheten, men de har dessverre gitt opp, blant annet på grunn av ankomstforholdene. I dag er det dessverre ikke noe organisert besøkstilbud her.

Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019