Lengst vest i Rødøy kommune ligger det vesle fiskeværet Myken. Det ligger langt ute i havet rett vest for Svartisen, og avstanden til nærmeste fastland er nesten 32 km. Det har vært fastboende på Myken fra minst tidlig på 1600-tallet. På det meste bodde det 150 mennesker på øygruppen, i dag er det visstnok seks igjen.
Geologen Amund Helland (1846–1918) beskriver i sitt 20-bindsverk «Norges Land og Folk», i bind 18, om Nordlands Amt fiskeværet Myken: Længst ude mot havet ligger Indre og Ytre Myken. Indre Myken bestaar af 40 smaaøer, der ligger noksaa spredte, de er ubeboet. Ytre Myken, længer nord, skilt fra forangaaende ved Gurafjorden, bestaar af ca. 46 øer, af hvilke Ytre Myken (Sjuløya) er den største, 0,45 km2 stor, 2 km lang fra nordøst til sydvest, og 0,4 km bred. Den høieste knaus paa øen er 44 m og har trigonometrisk varde. Øens nordre halvdel er bakkelændt, og her ligger 4 gaarde og endel pladse samt endel rorboder. På Jutøen nord for Mykøen er et fyr. I Mygen foregaar betydelig skreifiske fra januar til marts og været besøges af fiskere fra andre dele af kysten.
Fyret Helleland viser til, er sannsynligvis fyrlykta av tre som ble satt opp på Jutøyhatten i 1892 for å veilede fiskerne i området. Den brant opp i 1894, men allerede samme år kom en ny støpejernslykt på plass. Lyset fra lykta var imidlertid for svakt mente fiskerne og krevde sterkere saker. Myken er en værhard plass, og det å ha godt lys å styre etter var viktig for sikkerheten. I første omgang var det imidlertid havna som ble sikret. I 1906 ble det bygget en molo på nordsiden av havna på Myken, men at det ikke var nok, erfarte man allerede vinteren etter, da åtte båter forliste på havna. Det ble derfor også bygget en molo på vestsiden av havna.
Fyrstasjon erstatter fyrlykt
I 1918 ble også fyrlykta erstattet. Siden det ikke fantes særlig sterkere ubemannede lykter enn den som var der, ble lykta erstattet av en bemannet fyrstasjon på samme plassen. Fyrvesenets folk bygde og utrustet derfor en typisk familiestasjon på Jutøya. Det betydde at det ble satt opp et laftet bolighus med plass nok for fyrvokteren og hans familie og et ekstra rom til en reserveassistent som skulle tjenestegjøre deler av året. På taket ble det montert en 4. ordens lykt i lyktehuset på toppen av et lavt tretårn. I tillegg ble det bygget et uthus, en oljebod og selvfølgelig naust og landing. Kystfyret ble tent 10. oktober. Året etter ble fyrlykta erstattet av den 3. ordens lykta som egentlig var bestilt fra Frankrike, men som hadde blitt forsinket på grunn av krigen som pågikk. Etter hvert ble det anlagt en løypestreng fra landingen og opp til fyret for å lette transporten av olje og andre varer. Under den annen verdenskrig var fyrstasjonen okkupert av tyske soldater og fyret slukket mesteparten av tiden.
I 1955 ble Myken fyrstasjon elektrifisert med strøm fra det lokale kraftlaget, men fikk også dieselaggregater som reserve. I 1975 ble så også dette fyret automatisert, og fyrvokteren og hans familie måtte flytte fra fyret.
Myken har mange muligheter
Etter at fyrbygningene hadde stått tomme noen år, var det heldigvis noen som så at Myken fyr hadde stort potensiale som besøksfyr. Helge og Gro Eriksen leide fyret av Kystverket i 1993. I løpet av 24 år som drivere klarte de å skape en populær og trivelig plass for gjester på fyret, og det går frasagn om at fyrferie på Myken har store kvaliteter.
I dag er fyrbygningen i bruk som overnattingssted. Fra januar 2018 er det Lill-Harriet Jonassen og mannen Roald fra Myken som har overtatt som drivere. Etter en periode med litt oppussing tar de imot grupper av overnattingsgjester på fyret hele året. De tar i mot bare en gruppe av gangen, og gruppa får dermed disponere hele fyret, uavhengig om de er to eller ti. Det er ikke lenger tilbud om matservering på fyret, men det er kort vei over sundet til butikken for gjestene, og fyret er fullt utstyrt for selvhushold. Vil fyrgjestene heller bli servert tre retters middag med vin på restaurant, blir det også en råd med det siden Myken har egen restaurant. Den ligger også på den andre siden av sundet og drives av blant annet Lill-Harriet og mannen. I restauranten arrangeres det også konserter om sommeren.
Fyret tar primært i mot overnattingsgjester, men Lill-Harriet forsikrer at om noen turister bare har lyst til å besøke fyret for en rask titt, så blir det en råd med det også.
For øvrig er det stadig flere som oppdager Myken som feriemål, enten de vil besøke fyret eller ikke. Hvis ikke gjestene har egen båt, kan de komme til øyene daglig med hurtigbåt fra Tonnes. Da får de også en flott to timers tur gjennom Helgelandskystens øyverden. Vel fremme på Myken er det for øvrig muligheter for en båttur til de andre øyene i området også. Selskapet Myken opplevelse arrangerer rib-turer.
Som nevnt har Myken egen butikk. Den har det mest nødvendige du trenger. Dessuten serverer Myken Handel kaffe og vafler hver dag! I samarbeid med Riksantikvaren har stiftelsen Gamle Myken restaurert noen av bygningene på Myken. Det gjelder blant annet «gammelbutikken», som er blitt et museum som tar deg tilbake til 60-70 tallet. Egen glasskunstbutikk er det forresten også. «Hjorten» har små og store kunstverk av glass. Åpent etter behov.
De turinteresserte har også muligheter på Myken. Den merkede ruta til Sørløkta er en passe kort ettermiddagstur i variert terreng som passer de fleste.
Myken Destilleri
Verdens første arktiske whiskydestilleri ligger på Myken. Det produserer både whisky og gin, og den første whiskytønna fylte 3 år julen 2017. På destilleriet kan du få omvisning og prøvesmaking av de forskjellige produktene.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019