Helt fra 1100-tallet, og ikke minst i hansatiden, har Bergen vært handelshovedstaden på Vestlandet. Det var hit de kom, nordlendingene med sine jekter fylt med tørrfisk og andre varer fra nord, og det var hit hanseatene kom med sine kogger. De kombinerte hanseatiske krigs- og handelsfartøyene var gjerne fylt med alt kontinentet hadde av herligheter. Varene skiftet eier her, og viktig kulturell utveksling fant sted. Fra 1800-tallet begynte i tillegg industrien å bli viktig. Skipsverftene sendte båter i hopetall ned beddingene, og rederinæringen sendte dem videre både til nære og fjerne farvann.
Behovet for sikker navigasjon oppsto derfor tidlig også i Vestlandets hovedstad. Siden Statens Fyrvesen var nettopp det, og hadde fokus på ledfyr og kystfyr, ble det å bygge fyr i havner ofte overlatt til den enkelte by. Bergen by måtte derfor selv sørge for å få på plass sitt første havnefyr. Det skjedde i 1839, og fyret ble bygget ytterst på Nordneshalvøya, som ligger mellom Puddefjorden og Vågen.
Fyret ble nedlagt i 1867 i forbindelse med at det ble satt opp et nytt ytterst på en frittstående molo i Vågen, som skip kunne seile på begge sider av. Fyret på Nordnes ble revet. Foto eller tegning av fyret finnes ikke.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.