Den nordligste øya i øygruppen Nordøyane ble tidlig tatt i bruk av fiskere. Fra Ona var det kort vei ut til de rike fiskefeltene i havet. På det meste bodde det bortimot 370 mennesker fast i det lille øysamfunnet som ligger på Ona og naboøya Husøya. Det var like etter den annen verdenskrig. Da var det også tre fiskemottak på øya. I høysesongen for fisket var det atskillig flere tilreisende fiskere i tillegg. Tidligere var det også losstasjon på Ona.
Allerede tidlig på 1800-tallet ble det diskutert å plassere et fyrlys på Ona, men i første omgang ble Kvitholmen på Hustadvika prioritert. I 1867 var det imidlertid Onas tur. Da ble det bygget et flott kystfyr på Onakalven, toppen av Ona. Det fikk et støpejernstårn og et lyktehus med en 2. ordens lampe. Fyrstasjonen fikk to bolighus. På datidens vis var det største for fyrvokteren og hans familie, og det minste for fyrassistenten og hans familie. I tillegg ble det bygget et uthus og et naust. Året etter ble det også bygget en liten smie og i 1885 en oljebod. Ettersom havna på Ona ble utvidet, måtte fyrstasjonen også få ny brygge med kran, det skjedde i 1896.
Ona fyr ble heldigvis ikke ødelagt under krigen, og i 1954 ble det elektrifisert. Samtidig ble det satt opp et bifyr. Et par år senere kunne dermed bemanningen reduseres. Fyrassistenten mistet jobben, og etter hvert ble boligen hans revet. Den siste av de i alt syv fyrvoktere som tjenestegjorde på Ona, gikk av med pensjon i 1971, og dermed ble fyret automatisert og avbemannet for godt.
Fyrtårnet, bifyr og maskinhus på Ona fyrstasjon eies fremdeles av Staten ved Kystverket, men øvrige bygninger ble solgt til privat kjøper i 1982. Det er fremdeles mulig å besøke det rødmalte 14,7 m høye støpejernstårnet. Besøkende vil da se at det opprinnelige franske linseapparatet er intakt. Fra fyrtårnet ser de også at Ona egentlig er to øyer. Husøya er forbundet med Onakalven med en kort bro, og et besøk på Husøya er obligatorisk. Ta gjerne en tur forbi det vesle kapellet og studer gravstedene og se at naboskapet til havet har kostet mange menneskeliv i fiskeribefolkningen på Ona. En sving innom den usedvanlig flotte sandstranda på øya bør besøkende også unne seg. Er været brukbart, bør et bad her friste, selv om vanntemperaturen ikke kan konkurrere med sørligere breddegrader. Norges sørligste fiskevær har fremdeles ca. 30 fastboende, og her finnes flere overnattingssteder, butikk og kafé. Her finnes også to keramikkverksteder, og det ene av dem er innredet i den gamle fyrvokterboligen, der det også finnes en liten museumsutstilling.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.