I 1854 ble fyrdirektørens assistent, løytnant Nielsen, sendt til Lofoten for å vurdere behov for fiskefyr. Ballstad, Skrova, Svolvær, Henningsvær og Glåpen var steder han mente det skulle bygges fyrstasjon. Fyrkommisjonen av 1855 støtte hans forslag og foreslo i tillegg fyr ved Ørsvåg, Stamsund og Reine. Så løytnant Nielsens ferd til Lofoten på oppdrag fra Indredepartementet medførte forslag om hele åtte nye fiskefyr.
To av dem skulle bygges i Moskenes kommune. I 1857 ble Glåpen fyr tent, og 1. september 1862 var turen kommet til Reine fyrstasjon. Det var nok viktig å få på plass et skikkelig innseilingsfyr utenfor dette fiskeværet. Her gikk derfor ikke Fyrvesenet veien om et enkelt fiskefyr med oppasser som så ble utvidet etter noen år. Isteden ble det ansatt en fyrvokter og bygget et skikkelig fyr egnet for ham og hans familie. Det ble plassert lengst sør på Olenilsøy, ved innseilingen til Reine, og bestod av et bolighus med en vegglykt, egen matbod, uthus med vedbod og fjøs og selvfølgelig et naust. Det må ha vært en ganske fin stasjon å tjenestegjøre på for fyrvokteren Karl O. Giske og hans familie var der i 40 år fra 1878 til 1918. Bare noen år etter at de flyttet, vinteren 1925, herjet en storm så mye med naust og bolighus at fyret ble nedlagt og avbemannet. Fyret ble da erstattet av en fyrlykt på underbygning. Bygningene på fyret ble solgt til privat kjøper. De ble fjernet i 1947 og flyttet inn til Reine. Dermed er det bare grunnmurene igjen her.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.
Redigert 2021, EC.