Å ta seg trygt gjennom øyvrimmelen sør for Grimstad og inn til byen kan by på utfordringer, særlig i mørke og dårlig sikt. I 1882 foreslo derfor Fyrdirektøren for Stortinget at de skulle bevilge penger til to bemannede fyr her. Ett på øya Rivingen og ett på Stangholmen (det ligger en slik her også, ikke bare utfor Risør). Det er imidlertid ikke nytt at Stortinget er opptatt av detaljer, og saker tar tid. Siden det i 1883 kom en teknisk nyvinning som gjorde at enkle fyrlykter kunne brenne lenge uten tilsyn, bevilget Stortinget isteden penger til tre små fyrlykter.
Fyrdirektøren var nok ikke særlig fornøyd med dette og foreslo på nytt at i hvert fall ett av disse lysene skulle være et bemannet fyr, siden det lett kunne skje en ulykke om lyset sloknet. Det gikk Stortinget etter hvert med på, og i 1886 sto en ny fyrstasjon klar. Den lå på Rivingen, om lag 2,5 kilometer sør for byen og en kilometer utenfor fastlandet. Så lang historie fikk ikke denne familiestasjonen. Bare fire fyrvokterfamilier kom til å tjenestegjøre der før den ble nedlagt i 1925, og erstattet av en lykt. Fyrstasjonen ble så solgt og er i dag privat hytte. De øvrige lyktene som ble satt opp sammen med fyret, må også ha krevd daglig tilsyn, men hvordan det skjedde tier historien om.
De tre små fyrlyktene i Grimstad, som Stortinget bevilget penger til i 1883, ble plassert på Stangholmen, Haaø og Biodden allerede samme år. Alle var små hvite trehus, utenom Biodden, som var bygget i sten, og kommunalt eid havnefyr. De var blant de første Fyrvesenet tok i bruk av den nye typen som ble drevet av gassolje, og dermed ikke måtte ha daglig tilsyn.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.