Rivingen fyrstasjon

Lokale krefter arbeidet i mange år for at Grimstad måtte få sitt eget bemannede innseilingsfyr, men både fyrdirektør og Storting sa ved inngangen til 1880-årene nei. I 1883 var skipsleden inn til Grimstad mørklagt uten en eneste fyrlykt.
Omtrent på samme tid begynte man med å etablere ubetjente fyrlamper (fyrlykter) etter at svenske sjøfartsmyndigheter i Stockholms indre skjærgård hadde lykkes med forsøk på fyrlamper som kunne brenne over lenger tid uten tilsyn. Det ble besluttet å sette opp tre fyrlamper ved innseilingen til Grimstad
En av disse fyrlyktene skulle plasseres på holmen Bratte Rivingen – de to andre på Stangholmen og Håøya. Fyrlykten på Håøya skulle sammen med Rivingen fyr gi trygg seilas inn til Grimstad. Nytten fra Håøya-lykten skal ha vært liten – så fyrlampen ble nedlagt og etablert som sjømerke.
Klagene over svakt lys fra fyrlykten på Rivingen var så mange, at fyrdirektøren til slutt ga etter og fikk bevilget penger til et betjent fyr på Rivingen.
Prisanslaget for bygging av Ryvingen ble redusert fra 26 500 kroner til 22 000 kroner, og byggmestrene Brynhildsen og Ludvig Olsen fikk tilslaget på bygging av fyrstasjonen som i tillegg til fyrvokterboligen besto av uthus og naust. Fyrvokter Anthon Abrahamsen på Saltholmen fyr ved Lillesand, førte tilsyn med byggingen Rivingen.
Lyktehuset ble plassert i et karnapp på vestveggen av fyrvokterboligen. Onsdag 8. september 1886 kunne fyrvokter Henrik Wright som kom fra stilling på Kjeungskjær fyr, tenne fyrlyset på Rivingen for første gang.
Boligen inneholdt to rom og kjøkken nede, og to og et halvt rom oppe på loftet. I kjelleren er det tre rom, ett med bakeroven og en stor sisterne i stein med hvelvet tak. I bryggerhuset som tilkom noe senere, var det to husholdningsrom. Her var det også vedbod, rulleskur og fjøs for husdyrdrift og en utedo.
Fyrvokter Henrik Wright døde etter knappe to år på Rivingen. Han ble erstattet av skipsfører Camillo Messel (f. 1833) som flyttet inn med kona Augusta (f. 1841) og barna Sofie Hald Messel (f.1869) og Ingebret Farland Hald Messell (f.1879). Familien kom flyttende fra Arendal for å drifte Rivingen fyrstasjon.
Familiestasjon
Hvorvidt det har vært husdyrdrift på Rivingen er usikkert. Ifølge folketellingen fra 1900 var fyrvokteren blitt enkemann og barna hadde trolig flyttet fra fyrstasjonen. Ved siden av fyrvokteren er det kun husbestyrinne Martha Johannessen som oppført. Rivingen var en familiestasjon – noe som forpliktet fyrvokteren til å ha flere boende som kunne hjelpe til med fyrdriften – dog uten betaling.
Når det gjeldt husdyrhold og grøde er det ikke registrert hverken korn, poteter, kyr, høns, frukthave eller kjøkkenhave på Rivingen i 1900.
1905 var det nytt skifte av fyrvokter på Rivingen. Camillio Messel ble avløst av Besse Johan Christian Bessesen (f. 1841). Ved siden av fyrvokteren så var kona Thora Jensine (f.1858). sønnen Olaf (f 1886) og datteren Margit (f. 1892) oppført som bosatte på ifølge folketellinegn i 1910. Sønnen Olaf er registrert som ugift sjømann.
Rivingens siste fyrvokter Just Henriksen (f. 1864) kom i 1912 fra stillingen som fyrassistent på Torbjørnskjær ytterst i Oslofjorden – sammen med kona Anna Elise (f.1876) og datteren Judith til fyrstasjonen i Landvik.
Barna på Rivingen måtte fraktes sjøveien til Håøya for å gå på skolen. Dette var ordningen frem til 15. mars 1914. Da var det to elever igjen, samt datteren til fyrvokteren på Rivingen. På fyret hadde de en guvernante – Hildur Henriksen – så elevene fra Håøya fullførte skolegangen på fyret sammen med fyrvokterens datter Judith – med tante Hildur som lærer.
Ekteparet skal ha hatt geiter på fyrstasjonen, og det skal ha blitt servert fersk geitemelk til gjester som kom på besøk. Kona skal også ha drevet et lite havebruk. Det fortelles at ekteparet brukte brennmaneter til å smøre på stikkelsbærbuskene som middel mot soppen «stikkelsbærdreper».
Avbemanning og salg
I 1924 reiste Fyrdirektøren spørsmålet om å avbemanne Rivingen som fyrstasjon, og erstatte det med en fyrlykt. Forslaget vakte store lokale protester – ikke minst fra Grimstads skipsredere og den lokale sjømannsforeningen. Fyrdirektørens hovedbegrunnelse var økonomi – og da tilbød skipsreder O.R. Føreid seg å betale for utgiftene til drift av fyrstasjonen i fem år. Tilbudet ble avslått fra Statens side.
Flere sjømannsforeninger langs Riksvei 1 mente fyret måtte beholdes, men nådestøtet kom fra sjømannsforeningene i nabobyene Arendal og Lillesand, samt Oslo sjømannsforening. Alle tre foreninger var av den oppfatning at en nedleggelse kunne forsvares. Til syvende og sist så var det Stortinget som våren 1925 med 75 mot 45 stemmer besluttet at Rivingen fyrstasjon skulle legges ned 1. juli 1925 og erstattes med en ubemannet fyrlykt.
Fyrvokter Just Henriksen måtte dermed flytte fra Bratte Rivingen, men han fikk jobb som fyrvokter på Strømtangen fyrstasjon ved innseilingen til Kragerø.
Året etter foreslo Fyrdirektøren at Rivingen fyr skulle selges for kroner 3000. I 1926 ble fyrstasjonen solgt til redaktør Thorvald Aandahl i «Nationen». Fem år senere ble fyret på nytt lagt ut for salg og høyesterettsdommer Edvin Alten fra Oslo, fikk tilslaget i 1932. Datteren Ragna innviet stedet da hun tilbragte sine hvetebrødsdager på fyret med sin mann Georg Løkkeberg. Paret var foreldre til filmregissør Pål Løkkeberg som en tid var gift med Vibeke Løkkeberg.
Alten-familien hadde Rivingen fyrstasjon frem til de solgte stedet til dagens eiere – Stein Erik Stinesen og Caroline Lund.
Fyrstasjonene langs Riksvei 1 ligger værhardt til og opp gjennom årene så er det mange tragedier som har utspilt seg i lumske farvann utenfor fyrstasjonen. Rivingen er intet tilfelle.

Redningsaksjon og forlis
En rekke av landets aviser fra nord til syd kunne i juli 1890 fortelle om en dramatisk redningsaksjon som holdt det på å riktig galt da det trakk opp til et forrykende uvær.
Mathias Haaøen var ute med sin sjekte og med seg hadde han frøken Messel fra Rivingen fyr. Til tross for at Haaøen var båtvant, maktet han ikke å holde kursen. En brottsjø skal ha tatt tak sjekten, slik at den kantret og de to havnet i de frådene bølgene. Heldigvis fikk de tak i en åres som de klamret seg til og holdt seg flytende. I følgende datidens aviser skal de to ha ropt om hjelp, men alt syntes fånyttes.
Folk flest hadde søkt ly i hus og hytte, bortsett fra en 12 år gammel gutt som oppholdt seg på stranden. Han hørte de nødropene og tok sjansen på å forsøke å redde de to fra den sikre drukningsdød. Han fikk en sjekte på vannet og mot alle odds maktet han å ro ut til de to nødstedte. «Redd henne først», skal Mathias Haaøen ha skreket. Gutten maktet med mye møye å få begge om bord og fikk satt kursen mot land. Utmattet kunne alle tre endelig sette bena på landfast jord.
I ettertid ble det gjort krav på at den 12 år gamle gutten burde fått belønning for redningsdåden, men historien sier intet om han fikk dette.

Oppdatert juni 2026, NFF

: Rivingen fyrstasjon. Foto: Frank Knutsen.

: Rivingen fyrstasjon utenfor Grimstad. Foto: Fyrdirektoratet, 1890-1900. Rettighetsforvalter: Riksarkivet.

Søk på Fyr.no

Orkland kommune, Trøndelag

Agdenes fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Ålesund fyrstasjon: Molja

Giske kommune, Møre og Romsdal

Alnes fyrstasjon

Øksnes kommune, Nordland

Anda fyrstasjon

Andøy kommune, Nordland

Andenes fyrstasjon

Ørland kommune, Trøndelag

Asenvågøy fyrstasjon

Dønna kommune, Nordland

Åsvær fyrstasjon

Vestvågøy kommune, Nordland

Ballstad fyrstasjon

Narvik kommune, Nordland

Barøya fyrstasjon

Horten kommune, Vestfold

Bastøy fyrstasjon

Bergen kommune, Vestland

Bergen molofyr

Hustadvika kommune, Møre og Romsdal

Bjørnsund fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bjørnøy fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bodø fyrstasjon

Bokn kommune, Rogaland

Boknasund fyrstasjon

Vega kommune, Nordland

Bremstein fyrstasjon

Brønnøy kommune, Nordland

Brønnøysund fyrstasjon

Osen kommune, Trøndelag

Buholmråsa fyrstasjon

Sør-Varanger kommune, Finnmark

Bøkfjord fyrstasjon

Hitra kommune, Trøndelag

Børøyholmen fyrstasjon

Frogn kommune,

Digerudgrunnen fyrstasjon

Frogn kommune,

Drøbak fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Dusaviki fyrstasjon

Oslo kommune, på et skjær utenfor Bygdøy, Oslo

Dyna fyrstasjon

Eigersund kommune, Rogaland

Eigerøy fyrstasjon

Flatanger kommune, Trøndelag

Ellingråsa fyrstasjon

Giske kommune, Møre og Romsdal

Erkna fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Espevær fyrstasjon

Klepp kommune, Rogaland

Feistein fyrstasjon

Karmøy kommune, Rogaland

Feøy fyrstasjon

Asker kommune, Akershus

Filtvet fyrstasjon

Frøya kommune, Trøndelag

Finnvær fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Fjøløy fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Flatflesa fyrstasjon

Sola kommune, Rogaland

Flatholmen fyrstasjon

Steigen kommune, Nordland

Flatøy fyrstasjon

Herøy kommune, Møre og Romsdal

Flåvær fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Folderøy fyrstasjon

Måsøy kommune, Finnmark

Fruholmen fyrstasjon

Hammerfest kommune, Finnmark