Runde fyrstasjon

Nytt kullfyr i 1815 og 1826. Høyt jerntårn i 1858, avkortet i 1910. Dagens fyrtårn er fra 1935. Øvre del av jerntårnet ble demontert 1940-45. Det er ukjent hvor denne delen befinner seg. Nederste del av jerntårnet er bevart. Automatisert i 1987 og avbemannet i 2002.

Eier:

Staten, Kystverket

Vernet:

Ja (Fredet etter Kulturminneloven 2000.)

Besøksfyr:

Overnattingsfyr:

Ny bruk:

Runde fyr er utstyrt som selvbetjent hytte med matlager og 24 sengeplasser.

Hjemmeside:

Klikk her

NFF-medlem:

Knapt noen av norskekystens fyr er flyttet og forandret så mye som Runde.

Sørvest for Ålesund ligger øykommunen Herøy. Her stiger øya Runde opp av sjøen og byr blant annet på Norges sørligste fuglefjell. Høyeste punkt på øya er 332 moh., og stupbratte fjellsider går rett i havet rundt store deler av den knapt fire kilometer lange og seks kvadratkilometer store øya. Bare på innsiden, og i et lite parti på nordsiden, er det såpass med rimelig horisontal natur at det er plass til gårdsbruk, hus og mennesker. Den stupbratte kysten har opp gjennom tidene tatt brutalt i mot mange sjøfarende og forårsaket en lang rekke forlis. Det mest kjente er den nederlandske ostindiafareren «Akerendam» som gikk ned her i 1725 med mann og mus, og store mengder gull og sølv om bord.

Ikke uventet kom det tidlig et ønske om et fyrlys ytterst på Runde, og som for de andre av de første fyrene var det også her en privatmann som sørget for at det ble virkeliggjort. Allerede i 1763 samlet Peder Friderich Koren, fra Kristiansund, inn synspunkter fra en lang rekke skippere i Kristiansund, Molde og Bergen. Han sendte inn en søknad til myndighetene om å få bygge og drive et fyr på Runde mot å få en avgift fra skipene som passerte. Visestattholder Benzon sjekket imidlertid med andre instanser og konkluderte med at selv om Koren var byfogd, var søknaden «mer gjort til particular Fordel end Publici Nøtte» og avslo. Koren mente på sin side at mange av innvendingene var «componerede af Avindsyge» og ga seg ikke. Han samlet inn flere støtteerklæringer og dro til kongen i København. Der fikk han, 24. februar 1767, kongelig privilegium til å opprette et fyr på Runde og kreve inn avgift av de fleste skipene som passerte.

Dårlig lys i nesten 60 år
Koren må ha vært en handlekraftig kar. Han dro omgående til Runde, kjøpte gården Goksøyr ytterst på øya og ansatte folk fra gården som fyrpassere. Anlegget av fyret gikk også ganske raskt. Det ble anskaffet en stor jerngryte på 2-300 kilo som ble plassert direkte på fjellet ca. 145 moh. ytterst på Runde. Like ved ble det bygget et lager for kull og torv og en liten vaktstue. Nede ved stranda ble det også reist et lager for kull. Allerede 1. september 1767 ble lyset på Runde fyr tent for første gang, som det 6. fyret på norskekysten.

Det sier seg selv at gryta ga et heller beskjedent lys, og bedre ble det ikke av at det etter hvert ble fyrt mer og mer med torv og mindre med kull. Selv om torv ga et mye dårligere lys enn kull, var det mye billigere og enklere å bruke. Torv var det nemlig mulig å ta ut av myrene i området rundt fyrgryta, mens kull var dyrt å kjøpe og vanskelig å transportere til plassen. I løpet av et år gikk det med fra 120-150 tønner kull. Disse ble fraktet til Runde med skip, men siden fyret manglet egnet kai, måtte tønnene kastes i sjøen. Fyrfolkene måtte så samle inn tønnene før de kunne laste dem på hesteryggen og få dem transportert opp til fyrgryta.

Det dårlige fyrlyset ga mange klager fra de sjøfarende, og da kaptein Grove fra Fyrvesenet inspiserte Runde fyr i 1791, var han enig med de klagende, men uten at det skjedde noe vesentlig. Etter at Koren døde i 1793, eide hans arvinger fyret frem til 1807. Da kjøpte Staten dem ut og ansatte postmester Randulff i Borgensund som ny fyrmester. Siden fyrgryta ble brukt på samme måte, skjedde det imidlertid lite med lysstyrken, og klagene fortsatte å strømme inn. Først i 1815 ble det litt bedring på forholdene, da ble nemlig fyrgryta og vaktstua flyttet ned til et punkt vel 30 moh. En vesentlig forbedring skjedde imidlertid først i 1825 da gryta ble erstattet av et lukket kullblussfyr, drøye 10 meter høyt.

Fyret er flyttet fire ganger
Men heller ikke dette fyret gikk fri for klager om dårlig lys, og fyret ble flyttet for tredje gang og erstattet av et 27 meter høyt støpejernstårn fra Bærums Verk. Det ble plassert på Kvalen, helt ytterst mot sjøen, og stod klart i 1858. Det ble drevet frem til 1910 – da fikk det et mye kraftigere lys, og tårnet ble gjort lavere. I 1935 ble fyret elektrifisert og flyttet til et nytt betongbygg der det gamle kullblussfyret, som nå var revet, hadde stått.

Historien om Runde fyr forteller om mye dårlig vær og mangt et tøft tak for dem som skulle drive fyret. Etter at Staten overtok ansvaret for driften, ble det etter hvert stasjonert fast ansatte fyrmestre på plassen, assistert av en fyrbetjent og en fyrassistent. Karene hadde gjerne med seg sine familier, og det kunne dermed bli riktig så folksomt ute på Runde fyr. I perioder er det til og med drevet egen skole for barna på fyret. Her var rommelige bolighus, diverse lagerhus og både fjøs og låve. Et naust eller to hørte også med, selv om landingsforholdene for båter på Runde er svært så krevende. Trygt plassert i le bak bolighuset hadde fyrets folk til og med en liten hage.

Fyret har blitt selvbetjeningshytte
I lengden ble det imidlertid vanskelig å bo på Runde for familier, og på 1950-tallet ble fyret gjort om til såkalt tørnstasjon med mannskaper som avløste hverandre. Etter hvert innhentet også automatiseringen og avbemanning Runde fyr, og 3. september 2002 måtte fyrmester Arne Velsvik låse døra etter seg på fyret for siste gang.

Fyr som blir avbemannet, går en usikker fremtid i møte, men Runde fyr har fått nytt bruksområde. Året etter at fyret ble fraflyttet, rykket nemlig Ålesund-Sunnmøre Turistforening inn og innredet selvbetjent hytte. De har også merket rute fra der bilveien slutter på Goksøyr og ut til Runde. Turen går forbi Raudtinden og Storhaugen, som begge byr på fantastisk utsikt. Etter en drøy times marsj er man fremme på Runde fyr.

Der fyrets betjening tidligere holdt til, kan man nå stelle seg selv på DNT-vis, lytte til vind og vær, lese fyrhistorie og ane i hvert fall litt av de kreftene som omgir en slik plass.

Kystverket har de siste årene lagt ned en stor innsats for å pusse opp de gamle fredede bygningene ved fyrstasjonen.

Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.

: Runde fyr er verdt et besøk, enten det er for å være med på et arrangement, eller gå en vanlig fottur. Foto: Chell Hill_CC BY-SA 3.0.

: Runde fyr. Foto: Chell Hill, CC BY-SA 3.

: Runde fyrstasjon. Foto: Per Roger Lauritzen.

Søk på Fyr.no

Orkland kommune, Trøndelag

Agdenes fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Ålesund fyrstasjon: Molja

Giske kommune, Møre og Romsdal

Alnes fyrstasjon

Øksnes kommune, Nordland

Anda fyrstasjon

Andøy kommune, Nordland

Andenes fyrstasjon

Ørland kommune, Trøndelag

Asenvågøy fyrstasjon

Dønna kommune, Nordland

Åsvær fyrstasjon

Vestvågøy kommune, Nordland

Ballstad fyrstasjon

Narvik kommune, Nordland

Barøya fyrstasjon

Horten kommune, Vestfold og Telemark

Bastøy fyrstasjon

Bergen kommune, Vestland

Bergen molofyr

Hustadvika kommune, Møre og Romsdal

Bjørnsund fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bjørnøy fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bodø fyrstasjon

Bokn kommune, Rogaland

Boknasund fyrstasjon

Vega kommune, Nordland

Bremstein fyrstasjon

Brønnøy kommune, Nordland

Brønnøysund fyrstasjon

Osen kommune, Trøndelag

Buholmråsa fyrstasjon

Sør-Varanger kommune, Troms og Finnmark

Bøkfjord fyrstasjon

Hitra kommune, Trøndelag

Børøyholmen fyrstasjon

Frogn kommune, Viken

Digerudgrunnen fyrstasjon

Frogn kommune, Viken

Drøbak fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Dusaviki fyrstasjon

Oslo kommune, på et skjær utenfor Bygdøy, Oslo

Dyna fyrstasjon

Eigersund kommune, Rogaland

Eigerøy fyrstasjon

Flatanger kommune, Trøndelag

Ellingråsa fyrstasjon

Giske kommune, Møre og Romsdal

Erkna fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Espevær fyrstasjon

Klepp kommune, Rogaland

Feistein fyrstasjon

Karmøy kommune, Rogaland

Feøy fyrstasjon

Asker kommune, Viken

Filtvet fyrstasjon

Frøya kommune, Trøndelag

Finnvær fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Fjøløy fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Flatflesa fyrstasjon

Sola kommune, Rogaland

Flatholmen fyrstasjon

Steigen kommune, Nordland

Flatøy fyrstasjon

Herøy kommune, Møre og Romsdal

Flåvær fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Folderøy fyrstasjon

Måsøy kommune, Troms og Finnmark

Fruholmen fyrstasjon

Hammerfest kommune, Troms og Finnmark