Allerede fyrkommisjonen av 1855 ville ha et kystfyr sør for Røst på grunn av mangelen på fyr i leden i Nord-Norge og ganske stor skipstrafikk. Merk at det første fyret, foruten fiskefyrene, i Nord-Norge var Andenes i 1859. Årlig ble farvannet trafikkert av om lag 700 skip i trelasthandelen fra Arkhangelsk. I tillegg kom trafikken til og fra Tromsø, Hammerfest, Vardø og Vadsø. På grunn av høye kostnader og vanskelige byggeforhold drøyde det imidlertid helt til 1884 før byggingen kom i gang. I løpet av tre somre ble det så bygget en stor fyrstasjon på øya Skomvær. Da hadde det blitt satt opp et ni etasjer og 31,7 meter høyt støpejernstårn på en solid steinsokkel. I toppen ble det plassert et lyktehus med en 1. ordens lykt. Betjeningen på̊ Skomvær skulle være en fyrvokter og to assistenter, alle med sine familier. Det ble derfor oppført to boliger av betong, en til fyrvokterfamilien og en tomannsbolig for assistentene. Fyrvokteren hadde eget uthus med fjøs, mens de to assistentene delte et. Samme rangordning gjaldt naustene, fyrvokteren fikk ett og assistentene delte et annet. I tillegg ble det som vanlig satt opp et høyt landingskar. Skomvær har, i motsetning til flere andre fyr, kun én landing. Jordveien på Skomvær er ganske god, så familiene på fyret fikk hvert sitt stykke til grønnsakdyrking, og det var beitemark til et par kyr. Skomvær var familiestasjon til 1957. Da ble den omgjort til tørnstasjon. Tomannsboligen ble bygget om til hybelhus for betjeningen, og fyret ble samtidig elektrifisert med strøm fra dieselaggregater. I 1974 ble tåkesignalet fra 1932 bygget om og forsterket, og fire år senere ble Skomvær fyrstasjon automatisert og avbemannet.
I mange år ble bygningene bare sporadisk brukt av fyrvesenets egne ansatte som feriehjem, og av en og annen ornitolog som bodde der for å studere det rike fuglelivet i området. Mange år uten fast bemanning satte imidlertid sine spor, og det var på høy tid da Kystverket i årene 2009-2011 fikk pusset opp og restaurert fyrstasjonen. Det var et omfattende og kostbart arbeid, men i dag er fyrstasjonen til gjengjeld i svært god stand. Samtidig har Kystverket sørget for å få på plass leietagere som kan videreføre arven fra kunstneren Theodor Kittelsen, som bodde på Skomvær fyr i to år fra 1887 til 1889. Svogeren hans var ansatt der, og Kittelsen fikk bo hos ham og søsteren. Han lot seg inspirere av de mektige omgivelsene og beskrev stedet både i tekst og tegning. Fyrnavnet er også udødeliggjort i Erik Byes og Bjarne Amdahls «Skomværsvalsen». Etter hvert ble det også navn på to redningsskøyter, RS «Skomvær II» fra 1960 og RS «Skomvær III» i 1986.
Kystverket fører dette videre ved å leie ut fyret til kunstnerkollektivet Røst AiR. De har siden 2012 laget et tilbud som retter seg både mot kunstnere og turister. Kunstnere fra forskjellige land får bo her og jobbe med kunsten sin. De arrangerer også workshops med opptil 10 deltagere. Turister som er med på sjøfuglsafari rundt Røst, besøker også Skomvær. De får omvisning og litt servering.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.
Redigert 2021, EC.