På nordsiden av Nordfjord ligger Vågsøy, som er 64 km2 stor. Kinn har lenge vært Sogn og Fjordanes viktigste fiskerikommune. I dag har kommunen en stor trålerflåte, store fryserier, klippfisktilvirking og fiskeoppdrettsanlegg. Ikke minst er kommunesenteret Måløy en viktig havn både for fiskere og andre sjøfarende som skal rundt Stadhavet. For å vise den tryggeste leia på sørsiden ble Ulvesund og Skongenes fyrstasjoner bygget i 1870. Sistnevnte sto ferdig bare en måned etter førstnevnte. Det skyldes sannsynligvis at Skongenes fyr på nordøstspissen av Vågsøy var mer komplisert å bygge, og landingsforholdene var mye vanskeligere. For å anlegge en tilfredsstillende landing ble det sprengt bort en del fjell i bukta nedenfor fyrstasjonen. Deretter ble det murt opp en landingsplattform med kran. Det ble så bygget et naust med skinnegang ned i sjøen. Allikevel kunne fyrets båter bare settes utpå eller tas inn når sjøen var rolig, og det er den ikke så ofte på denne kanten.
Fyrstasjonen ellers fikk en fyrvokterbolig med en 4. ordens lykt montert på hjørnet mot sjøen, uthus og oljebod. Skongenes var innredet for en fyrvokter og hans familie og hadde et ekstra rom på loftet til en reserveassistent. I 1875 fikk fyrstasjonen sin første tåkeklokke, men den ga dårlig lyd, så den ble byttet ut syv år senere. I 1892 ble fyrlykta forsterket og flyttet til et lite tårn. I 1932 ble det også ansatt en fast assistent på fyret, og han og familien fikk egen bolig. På slutten av krigen ble Skongenes fyr skadet så mye etter et alliert flyangrep at det måtte gjenoppbygges. Det fikk derfor en ny fyrvokterbolig. Den var i bruk av fyrvokteren og hans familie til 1961 da fyret ble gjort om til tørnstasjon. Assistentboligen ble så solgt og flyttet. To år senere ble fyret elektrifisert, og tåkeklokka ble skiftet ut med en nautofon som ga to støt hvert 30. sekund. I 1985 ble fyret automatisert og avbemannet.
Nå leier Ytre Nordfjord Turlag fyrbygningene av Kystverket og tar i mot overnattingsgjester i den gamle fyrvokterboligen. Vanligvis går gjestene til fyret. Den mest brukte stien starter omtrent på veiens høyeste punkt og går langs Storelva (som er ganske liten) og passerer Forkjevatnet. Derfra fortsetter den langs kraftlinja utover fjellryggen til fyret. Turen tar en drøy time en vei. Fra fyret har du eventyrlig utsikt blant annet mot Stadlandet. Hjemveien kan du gjerne vandre langs strandkanten på østsiden av Vågsøy og inn til Langeneset. Underveis passerer du Skongsneshelleren, nesten nede i vannkanten. Bølgene har laget den imponerende hula hvor folk holdt til allerede i steinalderen.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.