Fra 1856 til 1922 var Skrova gamle fyrstasjon i drift, men i 1922 ble planene om et større ledfyr ved Skrova gjennomført. Det ble plassert på Saltværholmen, litt sør i øygruppen. Ideen om å ha to fyrstasjoner samtidig ved Skrova var imidlertid oppgitt. Så ved etableringen av det nye kystfyret så ble det gamle havnefyret samtidig nedlagt og avbemannet. Fyret ble erstattet av en fyrlykt på stativ. Bygningene ble solgt til privat kjøper og fjernet noen år senere. I dag er det bare grunnmurene igjen av Skrovas gamle fyrstasjon.
En plan om å flytte det gamle fyret til den nye plassen ble raskt oppgitt, og på Saltværholmen ble det bygget nytt og ganske stort. Og ganske synlig, fyrlykta ble plassert i et 24,5 m høyt støpejernstårn med et 3. ordens lynblinkapparat i lyktehuset på toppen. De øvrige bygningene ble plassert tett samlet ved fyrtårnet. De bestod av ett bolighus til fyrvokteren og hans familie, ett bolighus med to leiligheter for assistentene og deres familier og et rom og kjøkken til en enslig reserveassistent. Et stort uthus hadde boder og arbeidsrom til hele betjeningen, og naustet hadde plass til båtene på fyret. I maskinhuset var det en kompressor til tåkesignalet, og i oljeboden var det brennstoff til fyrlampa. Fra fyret ble det anlagt en støpt vei med trapper ned til naust og landing.
I 1932 ble Skrova fyrstasjon utstyrt med et radiofyr som det første fyret i Nord-Norge, og mastene fra det står fremdeles. Under den annen verdenskrig holdt også tyske soldater til på Saltværholmen og anla kanonstillinger og dekningsrom, men forøvrig kom fyrstasjonen uskadet gjennom krigen. I 1948 ble det montert et nytt radiofyr, og tre år senere ble fyret elektrifisert med strøm fra det lokale nettet. Da ble det også, som vanlig, installert dieselaggregater som reservestrøm. Skrova fyrstasjon fikk nytt tåkesignal i 1959 i form av en supertyfon.
I 1987 ble Skrova fyrstasjon automatisert, og i 2005 ble den avbemannet. Den flotte fyrstasjonen ble heldigvis ikke stående tom i så mange år. Kystverket pusset opp Skrova fyr og inngikk leiekontrakt med Frank Marstokk og Reidar Sørensen og deres firma «360 grader Nord». I 2015 flyttet like godt de to karene til Skrova fyr og har siden 2017 tatt imot gjester som vil komme på besøk til fyret. Karene fikser det meste for sine gjester og tilbyr både transport, mat og overnatting for dem som ønsker det. Siden de bor på fyret, kan de ta imot gjester stort sett hele året.
Skrova, en have i havet
Fra fergen Skutvik–Svolvær ser øygruppen Skrova ut som en liten steinklippe i havet, desto større blir overraskelsen for den som tar turen i land. Her åpenbarer det seg en velholdt og frodig «landsby» midt i et landskap som har det meste: Varmekjære løvtrær, enorme, fargesprakende blomsterenger, de fineste sandstrender og steile, grå lofotfjell. Skrova er et livskraftig fiskevær med ca. 200 innbyggere. I tidligere tider kokte det her under lofotfisket, og siden øygruppen ligger midt i vandringsområdet for vågehvalen, har mange drevet hvalfangst her. I dag lever de fleste godt av oppdrettsørret og -laks, og det meste av den hvalen som fanges av norske hvalfangere, bringes fortsatt inn til Skrova til foredling.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.