Selv om Haugesund var kjent allerede fra Harald Hårfagres saga, oppsto byen først og fremst på grunn av det eventyrlige vårsildfisket som foregikk like utenfor land på midten av 1800-tallet. Da ble der bygget sjøhus med sildesalterier i det som var beste naturlige havn i området. Sildesalteriene ble både satt opp av utenbys sildeeksportører og handelshus, men også av folk som flyttet til det ferske bysamfunnet for å finne jobb og drive forretning. I 1854 ble derfor Haugesund ladested og i 1866 kjøpstad. I kjølvannet fulgte skipsfart og industri. Kombinasjonen av flere tusen fiskere i området på den mørkeste årstiden og økende skipsfart skapte behovet for å få markert også den nordre innseilingen til det trafikkerte Karmsundet. I 1846 ble det derfor bygd et fyr på Sørhaugøy. Det er den nordligste av Vibrandsøyene. De øvrige av disse er knyttet sammen med broer, men Sørhaugøy er ikke forbundet med de øvrige øyene. Fyret ble som vanlig bygget som familiestasjon, og til boligen, med et tårn på den ene kortveggen, ble det brukt murstein. I tårnet ble det plassert en fyrlykt av 5. orden, altså en forholdsvis svak lyskilde siden dette var et ledfyr.
Mursteinsveggene viste seg også her ikke å være tette nok, og hele fyret måtte derfor kles med trematerialer. Først den mest utsatte veggen, og så noen år etterpå resten av huset. Fyret lå også svært værutsatt til, og historien forteller om mange skader på grunn av vind og sjø. Rå og kalde bygninger var selvfølgelig også en belastning for familien som bodde der, og i 1854 døde både kona og sønnen til fyrvokteren av sykdom på fyret. Ufarlig er heller ikke farvannet rundt fyret, selv om det er ganske beskyttet. I februar 1928 omkom ni mennesker da kystruteskipet DS «Norge» forliste ved Trollholmen vest for Vibrandsøya.
Sørhaugøy fyr ble nedlagt i 1952 og erstattet av en lykt like ved. Fyret var truet av forfall, men heldigvis kjøpte skipsreder Knut Knutsen anlegget og ga det etter hvert i gave til Karmsund folkemuseum som i dag er en del av Haugalandmuseet. De leide det så videre til Haugesund Sportsdykkerklubb, som betalte for seg med vedlikeholdsarbeid. I lengden var ikke dette tilstrekkelig, og det pågår nå en større restaurering av fyret med tanke på å åpne bygningene for allmennheten.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.