Fiskeværet Stamsund har røtter tilbake til begynnelsen av 1600-tallet, men utviklet seg for alvor først i annen halvdel av 1800-tallet og utover 1900-tallet. Da ble det blant annet bygget trandamperi, guanofabrikk og hermetikkfabrikk på stedet. Havneforholdene ble gradvis utbedret, og det ble bygget moloer. Da dukket det naturlig nok også opp et ønske om lys som kunne vise vei inn til fiskeværet. Det kom i første omgang som et enkelt fiskefyr sør på Tørnholmen i 1859. Det innebar at bare en oppasser hadde tilsynet, og brennetiden var bare noen måneder midt på vinteren. Selve fyret besto av en enkel vaktbod med en liten vegglykt. Allerede året etter ble brennetiden utvidet til 8,5 måneder. Fyroppasseren ble fyrvokter, og lønnen økte fra 50 til 100 spesidaler. Det ble bygget et lite uthus i 1866, og lyset ble byttet med en 6. ordens lampe, men vanlig fyrvokterbolig kom først i 1889. Innseilingsfyret i Stamsund fikk en 4. ordens lykt i 1902 og ble nedlagt og avbemannet i 1943. Fyret ble erstattet av en fyrlykt. Bygningene på Stamsund fyrstasjon ble revet ca. 1950, og etter hvert forsvant også grunnmurene i et steinuttak for moloene. I dag er det bare den ubetjente fyrlykta som viser hvor fyrstasjonen tidligere lå.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.