Strømtangen fyrstasjon

Den første statlige fyrstasjonen i Østfold fylke ble anlagt på øya Torgauten utenfor Fredrikstad i løpet av sommeren 1859. Holmen lå svært strategisk til for et bemannet fyr, og var heller ikke spesielt utsatt, slik at byggingen gikk ganske raskt. Allerede 20. september det året var fyrstasjonen ferdig bygd, og lyset ble tent. Strømtangen fyr ble, som vanlig var på den tiden, bemannet med fyrvokter med husstand. Den første fyrvokteren som ble ansatt, var Andreas Zimmerlund. Han ble snart ansett som en både dyktig og nidkjær statens tjener. I 1864 fikk han til og med tilbud om å overta som fyrvokter på Færder. Det var allerede da blant de mest prestisjefylte fyrvokterstillingene langs kysten, men Zimmerlund takket nei, og han og hans ble familie ble værende på Strømtangen fordi de trivdes så godt der. De ble helt frem til 1886.

Den andre fyrvokteren på Strømtangen var Baltazar Pedersen, han ble også værende i tjenesten over tjue år. Starten av han og hans families karriere ble imidlertid av den tøffe sorten. I 1888 ble hans kone syk og døde bare 35 år gammel. Den stakkars fyrvokteren ble sittende igjen på Strømtangen med hele ni barn under konfirmasjonsalderen. Heldigvis for fyrvokteren og barna tok det ikke lang tid før en ny fyrvokterkone var installert på Strømtangen!

Trofaste fyrvoktere i skiftende tider

De øvrige fyrvokterne på Strømtangen ser også ut til å ha trives i jobben. Frem til fyret ble avbemannet i 1977, var det bare 7 forskjellige familier der. Forandringer i driften skjedde imidlertid mange ganger. Et stort fremskritt var det da det ble strukket telefonlinje frem til fyret i 1895. Dette gjorde at kommunikasjonen med Fredrikstad ble mye lettere. I november samme år kunne Pedersen sende en melding om hvordan det hadde gått like etter at han var vitne til et forlis rett ved fyret under en storm. En mann omkom, mens to andre reddet livet ved å kaste seg i sjøen. I samme storm drev en fiskebåt fra Papperhavn og mot Strømtangen. Pedersen og frue fikk hjulpet to av mannskapet i land med tau før båten ble kastet mot fjellveggen og senere sank. Strømtangen fyrstasjon hadde derfor bevist at den lå på en riktig plass da fyrlyset i 1901 ble forsterket med installering av et 4. ordens linseapparat, hvilket var svært etterlengtet. I 1911 ble det installert et nytt tåkesignal på nordsiden av fyrboligen og et nytt maskinhus. Arbeidsoppgavene rundt det nye tåkesignalet krevde en større fyrbetjening. I 1913 ble det derfor ansatt en fast fyrassistent. Til han og familien hans ble det bygd en ny bolig i tre. En annen betydelig forandring i driften på Strømtangen fyrstasjon var at Merkevesenet tidlig på 1900-tallet bygde to store naust i Strømsundet ved fyrnaustet. Her ble merkestaker og lys- og lydbøyer fra hele Oslofjorden slept inn av Fyrvesenets fartøy for overhaling og vedlikehold. Disse to store naustene var i bruk av fyrvesenet helt frem til 1980-tallet. Sommeren 1926 ble også uthuset igjen påbygd. Denne gangen med hønsehus, melkott og to stk. wc. Forlengelsen gjorde at uthusets lengde nå var hele 18 m! Dette er muligens rekord for uthus på norske fyrstasjoner! Uthuset har også huset både sauer og griser.

Det var fyrvokterfamilien Rasmussen som opplevde disse forbedringene. Far og sønn med sine respektive familier var fyrvoktere på Strømtangen fra 1917 til 1945. Det var også i deres tid det ble arrangert bryllup på fyret. Det skjedde i 1937 da fyrvokterens eldste datter giftet seg med fyrets ferievikar.

Sterk strøm
Navnet på Strømtangen fyr er nærmest selvforklarende. Like utenfor fyret møtes havstrømmer og elvestrøm. Før 1883 het imidlertid fyret Torgauten, oppkalt etter holmen det stod på. Etter at fyret skiftet navn, stod det lenge med navnet Torgauten i parentes for ikke å forveksle det med Strømtangen fyr utenfor Kragerø (opprettet 1874).

Den moderne tid

Først i 1951 ble fyrstasjonen elektrifisert, men da med kraft fra egne dieselaggregater. Bruken av aggregater fortsatte faktisk helt frem til 1995 da fyret omsider ble elektrifisert fra nettet.

I motsetning til de fleste andre fyrstasjoner på norskekysten ble ikke Strømtangen omgjort til tørnstasjon på 1950 og 60-tallet. Familiene bodde her frem til avbemanningen. Mye av dette skyldtes trolig den gunstige beliggenheten nære fastlandet. I 1977 innhentet «den moderne tid» også Strømtangen fyrstasjon. Fyrfolket ble erstattet av en fyrlykt. Bygningene ble imidlertid ikke stående tomme så lenge. Fra 1979 ble fyret leid ut til ansatte i Kystverket i sommersesongen. Dette var gjennom en ny, intern feriehjemsordning, og det var i mange år meget populært.

Ordningen fortsatte frem til 1992. Da ble det også på denne plassen dannet en venneforening. Den fikk navnet «Onsøbeviset» etter det gamle navnet på kommunen som huser fyret. Folkene i venneforeningen fikk leieavtale med Kystverket og leier igjen ut den gamle fyrstasjonen til allmennheten gjennom Oslofjordens Friluftsråd. Turen til fyret kan gjerne kombineres med et besøk på Flateskjærene. De ligger ikke langt fra fyret på vestsiden og er meget attraktive turmål for båtfolket i området. Her er det fine svaberg og gode bademuligheter, men inne på øyene finnes det også et nesten heipreget landskap med myrull og molter. Østre Flateskjær er naturreservat.

Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019,

: Strømtangen fyrstasjon er en stor og flott plass og en populær kystledhytte.

: Strømtangen fyr ligger i kort avstand fra fastlandet og er lett tilgjengelig med båt eller kajakk. Det er god brygge på nordsiden av holmen. Foto: Per Roger Lauritzen.

Søk på Fyr.no

Orkland kommune, Trøndelag

Agdenes fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Ålesund fyrstasjon: Molja

Giske kommune, Møre og Romsdal

Alnes fyrstasjon

Øksnes kommune, Nordland

Anda fyrstasjon

Andøy kommune, Nordland

Andenes fyrstasjon

Ørland kommune, Trøndelag

Asenvågøy fyrstasjon

Dønna kommune, Nordland

Åsvær fyrstasjon

Vestvågøy kommune, Nordland

Ballstad fyrstasjon

Narvik kommune, Nordland

Barøya fyrstasjon

Horten kommune, Vestfold

Bastøy fyrstasjon

Bergen kommune, Vestland

Bergen molofyr

Hustadvika kommune, Møre og Romsdal

Bjørnsund fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bjørnøy fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bodø fyrstasjon

Bokn kommune, Rogaland

Boknasund fyrstasjon

Vega kommune, Nordland

Bremstein fyrstasjon

Brønnøy kommune, Nordland

Brønnøysund fyrstasjon

Osen kommune, Trøndelag

Buholmråsa fyrstasjon

Sør-Varanger kommune, Troms og Finnmark

Bøkfjord fyrstasjon

Hitra kommune, Trøndelag

Børøyholmen fyrstasjon

Frogn kommune,

Digerudgrunnen fyrstasjon

Frogn kommune,

Drøbak fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Dusaviki fyrstasjon

Oslo kommune, på et skjær utenfor Bygdøy, Oslo

Dyna fyrstasjon

Eigersund kommune, Rogaland

Eigerøy fyrstasjon

Flatanger kommune, Trøndelag

Ellingråsa fyrstasjon

Giske kommune, Møre og Romsdal

Erkna fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Espevær fyrstasjon

Klepp kommune, Rogaland

Feistein fyrstasjon

Karmøy kommune, Rogaland

Feøy fyrstasjon

Asker kommune,

Filtvet fyrstasjon

Frøya kommune, Trøndelag

Finnvær fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Fjøløy fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Flatflesa fyrstasjon

Sola kommune, Rogaland

Flatholmen fyrstasjon

Steigen kommune, Nordland

Flatøy fyrstasjon

Herøy kommune, Møre og Romsdal

Flåvær fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Folderøy fyrstasjon

Måsøy kommune, Troms og Finnmark

Fruholmen fyrstasjon

Hammerfest kommune, Troms og Finnmark