Trøndelags ytterste øykommune, Frøya, ligger omkranset av et fantastisk øyrike med mer enn 5400 holmer og skjær. Særlig er øyrekka på nordsiden imponerende. Det er et arkipel med flere tusen øyer, holmer og skjær fordelt på drøyt 5000 km2, fra Sula til Halten.
Sett fra de sjøfarendes side er dette et meget uoversiktlig område. Samfunnet har derfor brukt mye penger og krefter på å få på plass en kjede av fyr langs ytterkanten av arkipelet. Den første fyrstasjonen som ble bygget i området, var Halten, lengst nord, i 1873. Den neste ble Sula, lengst sør. Det skjedde i 1909. Skjønt egentlig skjedde det mye tidligere. Allerede i 1793 fikk forløperen til Fyrvesenet bygget et steintårn på Sula, men det ble ikke montert fyrlys. Tårnet forfalt, og det ble bygget et nytt i 1804. Heller ikke dette ble mer enn et dagmerke. Først over hundre år senere ble det altså bygget en skikkelig fyrstasjon. Den besto av et lavt murtårn på Sulas høyeste punkt. I toppen fikk lyktehuset et 2. ordens lynblinkapparat. Bolighus og uthus til en fyrvokterfamilie, en assistentfamilie samt en enslig reserveassistent kom også opp. De ble ført opp i skråningen nedenfor fyret og like ovenfor den vesle kirken på Sula. I tillegg ble det bygget naust og en landing med kran nede i havna. Fyrstasjonen sto mer eller mindre uforandret til 1959 da den ble elektrifisert med strøm fra nettet og fikk et aggregat til reservestrøm. Sula fyr ble imidlertid ikke gjort om til tørnstasjon samtidig, slik som ofte skjedde. Isteden ble betjeningen redusert til fyrvokter med husstand. Slik forble det til også Sula fyrstasjon ble automatisert og avbemannet. Det skjedde i 1974.
I årene fremover ble husene på fyrstasjonen av og til leid ut av Fyrvesenet, men lite ble gjort for å holde anlegget i stand. Heldigvis ble Stiftelsen Sula Fyr etablert i 2004. Målet dens var å berge den fredede fyrstasjonen fra forfall. Det har de klart på forbilledlig vis. Stiftelsen har etter hvert kjøpt fyrvokterboligen, uthuset og naustet av Kystverket. De har også vært flinke til å skaffe seg økonomisk støtte. Etter massiv dugnadsinnsats og noe profesjonell hjelp er fyrvokterboligen nå blitt restaurert, og det drives utleie til turister. Bygget har to boenheter med til sammen 16 sengeplasser. Fyret har også blitt litt av en kulturinstitusjon ved at det naturlige amfiet ved fyret har fått benkeplasser, og det har blitt arrangert flere konserter her. Det er også en stor opplevelse å besøke det levende fiskeværet Sula, som fyret ligger ved siden av.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.