Svolvær er i dag kommunesenter i Vågan. Stedet er nevnt i skriftlige kilder helt fra 1500-tallet og var krongods til 1763. Fra 1781 hadde det det privilegert gjestgiveri og utviklet seg som handelssted. Svolvær fikk bystatus i 1918. Hele tiden har det vært et viktig fiskevær. Ønsket om å få bygget et fiskefyr i området kom derfor tidlig opp. I 1856 ble det derfor bygget en liten vaktstue med en vegglykt på Kjeøya ved innseilingen til havna. Fyret var bare tent fire måneder. I 1857 satte fyrvokteren selv opp et bolighus ved fyret. Det ble så kjøpt av Fyrvesenet i 1861, og lykta ble flyttet til veggen på dette huset. Brennetiden ble utvidet til 8,5 måneder. I 1869 ble det bygget naust og båtopptrekk, og fem år senere ble lykta byttet ut med et 6. ordens linseapparat. Lyset ble også forandret i 1876 og 1890. I 1912 ble så fyrstasjonen avbemannet og erstattet av fire lanterner. Husene ble revet og fjernet. Under Lofotraidet 4. mars 1941 gikk allierte styrker i land i blant annet Svolvær og sprengte fabrikker, senket skip og tok mange fanger. Det gjorde at tyskerne bygde opp solide forsvarsverk i Svolvær, blant annet i det området hvor fyret lå. Molobyggingen var også med på å fjerne alle spor etter Svolvær fyrstasjon.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.