Vannøya, eller bare Vanna, er navnet på den store øya som ligger langt nord, ut mot Norskehavet i Karlsøy kommune, og lengst nord i Troms. Vannøya er vel 227 kvadratkilometer stor og er på lista over Norges tyve største øyer, men den er allikevel ikke størst i Karlsøy kommune. Det er det naboen Ringvassøya som er, med sine 661 kvadratkilometer. Du kommer til Vannøya med ferge fra Hansnes på Ringvassøya.
Besøker du de store øyene på kysten av Troms, bør du sende en vennlig tanke til Golfstrømmen. Takket være den finner vi ofte et klima og en relativ frodighet som er langt sydligere breddegrader verdig. Hadde vi ikke hatt den som varmereservoar i nabolaget, er det tvilsomt om det ville vært aktuelt med trær og blomster så langt nord her i landet. Følger du den breddegraden som disse øyene ligger på kloden rundt, finner du stort sett bare snø, is og kulde, mens vi her på berget til og med kan trekke i kortbukse – i hvert fall på gode dager.
Da jeg besøkte fiskeværet Torsvåg på den vesle øya Koja på nordvest-siden av Vannøya, var det nettopp slike forhold som møtte meg, med nesten speilblankt hav. Når jeg så på de imponerende moloene i havna, var det allikevel ikke vanskelig å skjønne at forholdene nok som oftest var atskillig mer ruskete. Navnet forteller vel også noe om det. Det betyr vel sannsynligvis Tors havn, og det er vel da nærliggende å tro at vi snakker om tordenguden Tor, som vel hadde mye med storm og uvær å gjøre. Torsvåg var tidligere den viktigste boplassen på Vannøya og har også en gang vært en mye brukt pomorhavn.
For skip som kommer nordfra det ofte ruskete Norskehavet og skal til Tromsø, er det nok derfor fint å komme seg mer i le langs Vannøya. Derfra er det bare å følge Hamrefjorden sørover til Langesundet og gjennom dette mot Nordens Paris. Det var inngangen til denne leia Fyrvesenet ønsket å markere da de i 1915 bevilget 38 500 kr til et fyr ved Torsvåg. Det hadde blitt satt opp en fyrlykt der allerede i 1904, men det trengtes nok kraftigere saker. Pengene rakk til en bolig stor nok til å romme en fyrvokter og hans familie, et vaktrom og et ekstra værelse og kjøkken til en reserveassistent. På vestsiden av boligen ble det satt opp et lavt tårn med et lyktehus på toppen. Det ble utstyrt med et fyrapparat med 2. ordens linse. Når vi vet at linser ble delt inn i seks ordener etter størrelse, og 1. ordens linser var de største og kraftigste, forteller dette at Torsvåg fyr fikk et ganske kraftig lys. Ved fyret ble det selvfølgelig også bygget et uthus med bryggerhus, vedbod og utedo. Kai og naust nede i vågen hørte også med til en komplett fyrstasjon.
Rimelig vellykket må denne familiestasjonen ha blitt. I hvert fall ble det langt mellom vaktskiftene. Første fyrvokter, Ludvig. A. Hansen, og hans familie ble værende på Torsvåg helt til 1941. Neste fyrvokter, Einar B. Solem, ble også en god stund. På Torsvåg hadde de etter hvert noe så sjeldent som en kvinnelig fyrassistent. Hun het Haldis Martiniussen og var ansatt de siste årene før fyret ble avbemannet. I 2005 oppkalte Kystverket forresten en inspeksjonsbåt etter henne, V/B Haldis. Lenge før, i 1955, fikk også Torsvåg fyr lagt inn elektrisk strøm. Dog valgte man å beholde et reserve-dieselaggregat i et eget maskinhus. Fyrstasjonen ble også automatisert og bemanningen redusert. Allikevel fikk fyret nye navigasjonshjelpemidler. I tillegg til selve fyrlykta var det i mange år en Decca-mast, som nå er borte. En stasjon for DGPS satellittnavigasjon ble også montert på fyret. Behovet for fast betjening forsvant imidlertid også her. Torsvåg fyr ble avbemannet for alvor da det var 90 år i 2006.
Torsvåg fyr ligger fremdeles på toppen av Koja og holdes i god stand, selv om altså hovedbygningen rundet 100 år i 2016. Det skyldes blant annet at det periodisk ble brukt som base av Kystverkets vedlikeholdslag på denne kyststrekningen. Det skyldes også at Torsvåg Havfiske bruker fyret som populær innkvartering for noen av sine gjester. Torsvåg Havfiske lokker ivrige fiskere fra mange land nordover med rapporter om fangster av skikkelig store eksemplarer av torsk og kveite. Ikke minst det siste fiskeslaget motiverer mange havfiskere til å ta turen hit. Torsvåg Havfiske tilbyr overnatting i blant annet fyrboligen hele året, i tillegg til utleie av båter og fiskeutstyr i sommerhalvåret. Den gode havna i Torsvåg lokker nok også en og annen båtturist til å svinge innom, i hvert fall i den varmeste delen av året.
Du trenger imidlertid ikke båt for å komme til Torsvåg. Det er adkomst til fyret på FV305 fra Vannøya og over en molo, og du kan kjøre bil helt frem til fyret. Et besøk der kan også godt kombineres med en rundtur på Vannøya. Høyeste topp, Vanntinden, er 1031 meter høy, og øya har også mange andre topper som bør friste dem som jakter topper og utsikter. Er du interessert i Vannøyas historie, bør du ta turen over til Burøysund på østsiden, hvor det er et interessant lite bygdemuseum. Vil du heller ha en padletur, er Kristoffervalen, på østsiden av Vannøya, et godt utgangspunkt. Er forholdene like gode som da jeg var på Torsvåg, er det også en stor opplevelse å oppleve nordsiden av øya fra en kajakk.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.