Tungenes fyr

Fra 1808 startet et viktig sildefiske utenfor Stavanger, som kom til å få stor betydning for byen. Frem til 1848 ble befolkningen nesten tredoblet til ca. 6600. Mye av fisket foregikk utenfor Jæren, og høysesongen for fisket var midtvinters. I mørke og snøfokk kunne det da være særlig krevende å komme seg trygt til Stavanger havn med fangsten. Kursen gikk ofte rundt det åpne og lave Tungeneset, det nordligste punktet på Jæren. Det kunne det nok være vanskelig å få øye på, så dermed kom det tidlig ønske om et fyrlys der.

Ønsket ble oppfylt i 1828, og lyset ble bekostet av byens befolkning. Det første fyrlyset på Tungenes var imidlertid temmelig enkle saker. Sant og si bestod det av noen talglys i vinduet på gården Tunge, som lå ved neset. Lysene skulle bare brenne i januar og februar, og sønnen på gården, Tore Tunge, ble den første fyrvokteren. Selv om talglysene snart ble skiftet ut med en parafinlampe, og fyrsesongen ble utvidet med mars, var skipperne på fiskebåtene og annen kystfart lite fornøyd med lyset.

Stavanger fortsatte å vokse, og i 1860 bodde det over 16 000 mennesker i byen. I minst samme takt økte skipstrafikken, og det var tydelig at byen måtte få bedre fyrlys for å markere innseilingen. Stavanger Havnekommisjon, som hadde ansvaret for fyrdriften, prøvde flere ganger å få Staten til å overta, men uten hell. Staten avviste kravet fordi fyret først og fremst ville gjelde Stavanger by: «…en Indvilgelse paa det ansøkte vilde faat enhver By at melde sig med lignende Andragender.»

Fyrvesenet overtar

Allikevel bestemte Stortinget i 1860 at Fyrvesenet skulle overta oppgaven. Etaten kjøpte da en tomt helt ytterst på neset, noen hundre meter fra det første fyret. Der satte de opp en enkel fyrbygning uten tårn. Tore Tunge fikk fortsette i jobben sin som fyrvokter, og 1. september 1862 ble det nye fyret tent. Det ble dessuten bestemt at det for fremtiden skulle være tent mellom 15. juli og 15. mai.

Helt vellykket var heller ikke det nye fyret. Mange skippere mente lyset fremdeles var for svakt. I 1898 ble det derfor bygget et tårn på boligen. I det ble det plassert en kraftigere lykt med en 5. ordens linse og klipp og fargete sektorer, for å gjøre det lettere for skipsfarten å se hvor det er trygt å seile. Det hjalp, og enda bedre ble det i 1907 da det ble bestemt at fyret skulle lyse hele året.

Siden er Tungenes fyr oppgradert flere ganger. Viktigst var det nok at det i 1931 fikk strøm fra det lokale nettet, og at linsa ble fornyet med en 4. ordens. I 1933 fikk fyret et nautofon tåkesignal, og i 1959 kom et nytt bolighus for fyrbetjeningens familier. Fyret var nemlig familiestasjon helt fra 1862, og etter hvert bodde det tre fyrfamilier på Tungenes. Det gjorde det helt til fyret i 1984 ble nedlagt og erstattet av en lykt på holmen “Bragen”, rett ut for neset.

Fyrmuseum og kulturfyr

Da fyret ble avfolket og stengt, hadde det fire bygninger: fyrbygningen, uthusbygningen og to bolighus for fyrmester og assistenter. Disse bygningene har blitt tatt godt vare på av Randaberg kommune og Jærmuseet. De har og sørget for at de er fylt med ny virksomhet.

Tungenes fyr har etter hvert bygget seg opp et rykte som en bra konsertarena, og hver måned arrangeres det konserter med relativt kjente artister i ulike genre.

I dag er Tungenes fyr derfor en viktig del av kommunens kulturtilbud med konserter, forskjellige temautstillinger og mange aktiviteter. En koselig kafé er også innredet i et av husene. Husene blir også mye brukt til møter og arrangementer av ymse slag. Kommunen og Jærmuseet er også i ferd med å bygge et maritimt vitensenter i Tungevågen, like ved fyret.

Tungenes fyr er og et museum, hvor besøkende kan oppleve hvordan fyrvokteren og familien hans hadde det på 1930-tallet. Tungenes fyr er en del av Jærmuseet og Kystverkmusea, etatsmuseum for Kystverket. Det består for øvrig av Lindesnes fyr, VITI, Lofotmuseet og Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark.

Også utendørs er det mye å se og oppleve ved Tungenes fyr. Like ved er det rester etter de tyske kystbefestningene fra den andre verdenskrigen. Å oppleve den vakre naturen er også et mål i seg selv. De fine turveiene i området gjør det også attraktivt. Tungenes og området rundt er derfor et populært utfartssted for lokalbefolkningen og turister. Mange kombinerer besøket på Tungenes med tur i den maleriske Tungevågen. Derfra er det også flott å starte fra om du en vakker sommerdag vil ta deg en padletur rundt Tungeneset for å studere fyret slik et fyr helst bør sees, altså fra sjøsiden.

På grunn av vedlikeholdsarbeider så vil fyret være stengt for besøk våren og sommeren 2024.

Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019

Oppdatert NFF april 2024

: Tungenes fyrstasjon sett fra sjøsiden, slik den helst bør sees. Foto: Per Roger Lauritzen.

: Tungenes fyrstasjon. Foto: Eli Johanne Ellingsve.

: Tungenes fyrstasjon. Arkivfoto: NFHF.

Søk på Fyr.no

Orkland kommune, Trøndelag

Agdenes fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Ålesund fyrstasjon: Molja

Giske kommune, Møre og Romsdal

Alnes fyrstasjon

Øksnes kommune, Nordland

Anda fyrstasjon

Andøy kommune, Nordland

Andenes fyrstasjon

Ørland kommune, Trøndelag

Asenvågøy fyrstasjon

Dønna kommune, Nordland

Åsvær fyrstasjon

Vestvågøy kommune, Nordland

Ballstad fyrstasjon

Narvik kommune, Nordland

Barøya fyrstasjon

Horten kommune, Vestfold

Bastøy fyrstasjon

Bergen kommune, Vestland

Bergen molofyr

Hustadvika kommune, Møre og Romsdal

Bjørnsund fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bjørnøy fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bodø fyrstasjon

Bokn kommune, Rogaland

Boknasund fyrstasjon

Vega kommune, Nordland

Bremstein fyrstasjon

Brønnøy kommune, Nordland

Brønnøysund fyrstasjon

Osen kommune, Trøndelag

Buholmråsa fyrstasjon

Sør-Varanger kommune, Troms og Finnmark

Bøkfjord fyrstasjon

Hitra kommune, Trøndelag

Børøyholmen fyrstasjon

Frogn kommune,

Digerudgrunnen fyrstasjon

Frogn kommune,

Drøbak fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Dusaviki fyrstasjon

Oslo kommune, på et skjær utenfor Bygdøy, Oslo

Dyna fyrstasjon

Eigersund kommune, Rogaland

Eigerøy fyrstasjon

Flatanger kommune, Trøndelag

Ellingråsa fyrstasjon

Giske kommune, Møre og Romsdal

Erkna fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Espevær fyrstasjon

Klepp kommune, Rogaland

Feistein fyrstasjon

Karmøy kommune, Rogaland

Feøy fyrstasjon

Asker kommune,

Filtvet fyrstasjon

Frøya kommune, Trøndelag

Finnvær fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Fjøløy fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Flatflesa fyrstasjon

Sola kommune, Rogaland

Flatholmen fyrstasjon

Steigen kommune, Nordland

Flatøy fyrstasjon

Herøy kommune, Møre og Romsdal

Flåvær fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Folderøy fyrstasjon

Måsøy kommune, Troms og Finnmark

Fruholmen fyrstasjon

Hammerfest kommune, Troms og Finnmark