Rakkebåene utenfor Stavern er et rotete stykke kyst som skipsfarten gjør lurt i å holde seg godt utenom. På østsiden har Svenner fyr vært en solid advarsel mot vrimmelen av båer og skjær i så henseende fra 1874. På vestsiden var det også mange som ønsket en skikkelig markering av at de nå var på vei inn i vanskelig farvann. Først i 1908 ble det imidlertid tent et fyrlys på denne siden. Da sto Tvistein fyrstasjon klar. Navnet fikk den etter gruppen av holmer og skjær den ble bygget på. Den består av to vel 200 meter lange holmer som ligger ved siden av hverandre og flere mindre skjær. Fyret ble plassert på den østligste av holmene. Det bestod av et maskinhus i betong for motorer og luftkompressor til tåkesignalet, med fyrlykta i et tårn på taket. Fyrvokterbolig, uthus og naust ble plassert like ved.
Husene ble solide, men tydeligvis ikke solide nok. Allerede i 1912 ble det nødvendig å bygge også naustet i betong. Et par år etter ble det konstruert en 50 meter lang mur på østsiden av fyrbygningene for å beskytte mot store bølger, som det viste seg å være mange av. Av andre større forandringer på Tvistein var nytt tårn for fyrlykta i 1951. Det skjedde samtidig med at fyret fikk elektrisitet fra aggregater, nytt diafon tåkesignal og en ny betjentbolig.
I 1988 ble så også Tvistein automatisert og avbemannet, diafonen nedlagt og fjernet og fyret bygd om til strøm fra solceller. Bygningene ble stående tomme frem til 2011, men da ble Tvisteins Venner etablert. De fikk en leieavtale med Kystverket og har utført betydelig restaurerings- og vedlikeholdsarbeid på fyrstasjonen. Fra sommeren 2020 ble den åpnet for overnattingsgjester, som kan glede seg over et velholdt fyr i mektige omgivelser. Dersom de er interessert i å fiske eller dykke, har de havnet midt i smørøyet, i hvert fall de dagene vind, strøm og bølger tillater besøk på sjøen.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.
Redigert juni 2020, EC.