Av Stiftelsen Norsk Kulturarv og Haram kommune er Ulla fyr utropt til det viktigste kulturminnet i kommunen. Kombinasjonen av fantastisk beliggenhet og ganske lang og spennende historie har nok sørget for det. Initiativet til å få på plass den første fyrstasjonen på land i kommunen kom fra lokalbefolkningen i 1872. Det må ha gjort inntrykk på de bevilgende myndigheter, for bevilgningen kom raskt, og det gjorde byggingen også. Allerede i januar 1874 ble fyret tent. Fyret ble plassert på Kvernholmen ved Haramsøy, og det første var ganske enkle saker. Det bestod av et ganske lite bolighus med to små værelser og vaktrom på loftet. Det fikk holde, mente Fyrvesenet, siden Ulla fyr bare skulle brenne noen få måneder om vinteren. Nær sagt som vanlig, viste dette seg å være en plan som ikke holdt. Ettersom fiskere og andre sjøfarende lærte å sette pris på fyrlys også i dette området, meldte ønsket seg om lengre brennetid, kraftigere lys og bedre skjerming. Det første ønsket ble oppfylt i 1889, da ble brennetida utvidet. Det betød at også denne fyrststasjonen måtte utvides til familiestasjon. Det ble derfor bygd ny bolig, uthus og naust. Et lite fjøs ble også bygget. De neste ønskene ble oppfylt i 1898, da fikk fyret en 4. ordens linse med flere klippsektorer, slik at lyset lyste i forskjellige farger i forskjellige retninger.
For øvrig sørget både bistre værguder og teknisk utvikling for at også UlIa fyrstasjon fikk sitt med reparasjoner og nybygg. I januar 1901 ble fyret truffet av en storm. Naustet ble flyttet av bølgene, men ikke ødelagt, bare noe av det som sto inne i naustet ble ødelagt. Naustet ble flyttet tilbake, og Fyrvesenets regnskaper forteller at fyrvokteren fikk kr 67,- i erstatning for tapte eiendeler. Et landingskar med svingkran ble bygd i 1908, og i 1929 ble lyset forsterket og fyret fikk elektrisk strøm innlagt.
Krigen krevde også sitt på denne plassen. I oktober 1944 bombet allierte fly fyrstasjonen, og det førte til store skader. Reparasjonen måtte imidlertid vente noen år, siden behovene var større mange andre plasser, særlig i Finnmark. Gjenoppbyggingen av fyret startet først i 1950, men til gjengjeld ble det da bygd en ny fyrbygning med støpejernslykt på taket. En ny bolig med plass til fyrvokter og en betjent med familier kom også på plass. I tillegg fikk en reserveassistent et rom i bygningen. Det ble også satt opp et nytt uthus og to naust. Fra naustene var det skinnebane til et landingskar med svingkran. Noen år senere ble det bygd ei gangbru over det grunne sundet mellom Kvernholmen og Haramsøya. I 1975 ble fyret automatisert og avbemannet.
En kort periode leide forsvaret fyret av Kystverket og benyttet det til ulike anledninger. I 2003 tok Kystverk-klubben Ullafyrets Venner over ansvaret for å vedlikeholde fyret. I dag driver de fyrkafé, kunstutstillinger og arrangerer ulike sammenkomster. De byr også besøkende muligheter for god overnatting. Fyret er også et fint og populært turmål, siden det er lett tilgjengelig. Øynaturen er også flott. Kvernholmen med Ulla, Haramsgardane og Flemsvikane på Longva er plasser det er vel verdt å oppleve. Det er også flatt og fint å sykle på Haramsøya og de andre øyene. Samtidig er det gode muligheter for fjellturer like i nærheten. På Haramsøya går det fjellvei fra Ulla og over fjellet til Haram. På Longva er det vei opp på fjellet fra Flem.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.