En drøy mil ute i havet vest for Herøy ligger det fraflyttede fiskeværet Gåsvær. I vest ligger fiskeværene og holmene Lyngvær, Skipbåtsvær, Sandsundvær, Innerholmen og Ytterholmen fyr. I sørøst ligger Steinene. Gåsvær har lang historie, og tidlig på 1900-tallet var det både butikk, post, telegraf, dampskipsekspedisjon og fiskemottak på Sør-Gåsvær. Skolen kom i 1903. Sommeren 1964 ble det lagt strømkabel utover Gåsværfjorden, men det var dessverre for sent. I de neste tiårene ble Gåsvær fraflyttet, og i 1990 var det slutt på fastboende.
På begynnelsen av 1900-tallet da befolkningen i Gåsværet var på sitt største, kom det sterke ønsker om et fyr på grunn av det store fiskeriet i området. Fyrvesenet støttet ønsket, men ønsket i tillegg at et fyr skulle legges slik at det også skulle lede den økende trafikken av malmskip og andre typer fartøyer som gikk mot Vestfjorden. Den nye fyrstasjonen ble derfor lagt på Ytterholmen, vest for Gåsvær. Denne holmen er ganske høy, så det ble bare bygget et lavt tårn på det høyeste punktet ca. 40 moh. Lyktehuset fikk et 2. ordens blinkapparat i toppen og et bifyr lavere nede på tårnet. Kystfyret ble bygget som en familiestasjon med forsterket bemanning. Det betød at fyrvokterboligen var stor nok for en fyrvokter og en assistent med familier, og også hadde rom til en enslig reserveassistent. I tillegg ble det bygget et stort uthus, oljebod, smie og naust. Alle bygningene var i tre. En skikkelig landing i betong og et båtopptrekk ble også bygget av fyrarbeiderne, som gjorde seg ferdig med jobben høsten 1912. På det meste var det tre familier på fyret med til sammen ni barn. Fyrbetjeningen fikk etter hvert også fjøs med geiter, sauer, kyr og høns. Det største problemet var mangelen på ferskvann. Beboerne måtte samle regnvann, men i lange perioder med dårlig vær var det bare saltvann å finne.
I 1949 ble det bygget nytt landingskar, og i begynnelsen av 1950-årene ble Ytterholmen fyr forandret til tørnstasjon. I 1959 ble så fyret elektrifisert med strøm fra dieselaggregater. De stod først i kjelleren, men fikk sitt eget hus i 1970. I 1989 ble Ytterholmen fyrstasjon automatisert, men betjeningen ble beholdt helt til 2003 siden fyret hadde en så øde beliggenhet. Samme år ble lyktehus og linse erstattet av en fyrlykt på samme tårn i 2003.
Nå er det Seløy kystferie som leier fyret av Kystverket og tar med sine gjester på dagsturer til fyret. Værforholdene er såpass umulige på denne fyrstasjonen at det er vanskelig å tilby overnattingsmuligheter på fyret, hvis man da ikke er villig til å leve med usikkerheten om når man kan komme seg inn til fastlandet igjen.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.