Fyrhager
Mange av fyrstasjonene våre hadde egen hage. Nå skal hageplantene dokumenteres. Dette er viktig arbeid som kan fortelle mye om hvordan livet var på norske fyrstasjoner.
Allerede i 2002 ble det startet opp et prosjekt etter initiativ av professor Dagfinn Moe, Universitetet i Bergen, med den målsetting – så langt det lot seg gjøre – å dokumentere hageplanter på norske fyrstasjoner. I dette prosjektet ble data fra vel 80 av et totalt antall på 207 fyr innsamlet ved besøk, opplysninger i litteraturen og intervjuer av personer som hadde bodd på betjente fyr.
I løpet av de neste 2-3 år vil Per Arvid Åsen ved Agder naturmuseum og botaniske hage i Kristiansand videreføre prosjektet med nye besøk på fyrstasjonene. Planen er å avslutte med en bokutgivelse om hagebruket og hagevekstene på Norske fyr.
Tekst: Per Arvid Åsen
Den sentrale fyradministrasjonen var allerede på 1800-tallet oppmerksom på hvor viktig det var at fyrstasjonene fikk litt jordvei. Her fikk fyrbetjeningen anledning til hagebruk som kunne gi et verdifullt tilskudd til husholdningen, ikke bare poteter, grønnsaker, frukt og bær, men også prydplanter. Det kunne være fyrvokterfamilier som hadde slik trang til å se litt grønt vokse omkring seg at jord ble transportert ut til holmen og lagt i lune groper, for så om høsten å bli samlet sammen og båret i hus før vinterstormene feide over fyrstasjonen . Vi finner eksempel på dette på Søre Katland fyrstasjon i Vest-Agder. Et enkelt husdyrhold var også vanlig, først og fremst med høns, men det er også eksempler med ku, sau og gris.
Nasjonal verneplan for fyrstasjoner i Norge gir verdifulle opplysninger om store fyrstasjoner hvor flere familier bodde tett sammen, og om små fyr med bolig kun for én familie eller kanskje bare én person. Beskrivelser av fyrene gir klart til kjenne at vilkårene for “matauk” var viktig, hvor grønnsaker og poteter ble dyrket i minimum av jord; hierarkiet eksisterte om flere familier bodde sammen, og den laveste i rang måtte ta til takke med de minste flekkene.
Undersøkelsene har til nå vist at hagebruket var viktig. Ettårige vekster – vanlige grønnsaker – ble dyrket, for eksempel kål, gulrot, forskjellige løksorter og reddik. De er borte nå, men arter som luftløk og gressløk holder seg i live. I sørlige områder er kirsebær, plommer, epler og pærer kjent og finnes fremdeles mange steder. Rips, solbær og stikkelsbær ble dyrket, og har klart seg frem til i dag. En annen interessant vekst som fremdeles finnes gjenstående etter tidligere hagebruk, er kurvpil, eller «teinetreet», brukt til fletting av teiner og kurver. Den kanskje mest livskraftige planten som er funnet på mange av fyrstasjonene er rabarbra – nærmest et standard innslag – fra Makkaur fyr i nord, til Ryvingen i sør.