Grønningen var det første fyret i Norge som kunne tilby overnatting og fyrferieopplevelser for allmennheten.

– På mange måter kan man si at Grønningen banet vei for at en rekke av fyrstasjonene langs Riksvei 1 ble åpnet for allmennheten. Det er 38 år siden Bragdøya Kystlag fikk leieavtale med Kystverket, og kunne åpne for å ta imot overnattingsgjester. I løpet av disse årene så har man ivaretatt fyret på en god måte ved hjelp av frivillighetens dugnadsinnsats, sier daglig leder Henriette Marie Skjæveland i Norsk Fyrforening.

Hvert år legges det ned tusenvis av frivillighetstimer for å ivareta Grønningen fyr. Foto: Norsk Fyrforening

I vakkert sensommervær var Norsk Fyrforening på medlemsbesøk til Grønningen fyr. Styreleder og fyrforvalter Rune Ludvigsen i Bragdøya Kystlag og leder av kystlagets Grønningen-gruppe, fyrforvalter Nils Ivar Havrevoll tok i mot, og sørget for trygg overfart til fyret med M/S «Napp 1».

Bragdøya kystlags Nils Ivar Havrevoll og Rune Ludvigsen sørget for trygg overfart. Foto: Norsk Fyrforening

Under besøket ble det en god og konstruktiv prat om både drift, formidling og fremtidige muligheter for fyret. – Det er svært nyttig å komme på medlemsbesøk og få gode samtaler med fyrforvalterne. Vi så på flere muligheter for hvordan utfordringer kan løses, sier faglig rådgiver André Schau i Norsk Fyrforening.

På Grønningen sover man nesten på svaberget med Skagerraks brenninger rett utenfor. Foto: Norsk Fyrforening

Grønningens fyrforvaltere tok med Norsk Fyrforenings styreleder Sven Gj. Gjeruldsen, daglig leder Henriette Marie Skjæveland og faglig rådgiver André Schau på en runde på fyrstasjonen. Gjestene ble orientert om hvilke tiltak som var gjort, og hvilke utfordringer man står overfor . som en ødelagt utgangsdør med råteskader i gulv. – Generelt så er tilstanden god på Grønningen, takket være innsatsen fra de frivillige, sier André Schau.

Populært overnattingsfyr

Fyrforvalter Rune Ludvigsen som er styreleder i Bragdøya Kystlag forteller at det er størst rift blant Kystlagets frivillige til å delta i Grønningen-gruppen. – Her er det alltid full oppslutning om dugnadene – så fyret er svært populært, sier han.

Daglig leder Henriette Marie Skjæveland forklarer styreleder Rune Ludvigsen i Bragdøya kystlag om hensikten med «likdøren». Foto: Norsk Fyrforening

Grønningen fyr er åpent for utleie hele året, men trykket er størst i sommerferien. – Det er folk som har leid sig inn for å feire både jul og nytt år her ute. I alt så har vi har 30 sengeplasser fordelt på flere bygg, sier Havrevoll.

Vind og strømforhold, samt bølger fra enkelte passasjerfergene som går til og fra Kristiansand gjør at det kan være utfordrende å komme i egen båt og ligge fortøyd ved Grønningen. Her må man være på vakt. – Fyrforvalterne fra Grønningen måtte flytte båten vi kom merd, da Fjordlines ferge passerte fyret på vei mot Hirtshals, sier daglig leder Henriette Marie Skjæveland.

Det var en molo på stasjonen, men den er tatt av været. Det er et håp at Kystverket kan få reetablert denne.

Maskinhuset på Grønningen fyr. Foto: Norsk Fyrforening

Grønningen fyr i sensommersol. Foto: Norsk Fyrforening

Kompassrose i muren viser vei. Foto: Norsk Fyrforening

Nylig bidro Sparebankstiftelsen DNB og Norsk Fyrforening med tilskudd til ny båt. – Vi er svært takknemlig for gaven. Den gamle båten var moden for kondemnering, så den nye båten har vi hatt svært god nytte av i sommer, sier fyrforvalter Havrevoll.

Viktig samarbeid

– For Grønningen er samarbeidet med Norsk Fyrforening helt sentralt. Det gir faglig tyngde, historisk forankring og et fellesskap med andre som brenner for kystkultur og bevaring av fyrhistorien. Besøket ga ny inspirasjon, og bekreftet at Grønningen står sterkt i det nasjonale fyrmiljøet, sier fyrforvalter Nils Ivar Havrevoll.

Fyrforvalter Nils Ivar Havrevoll, fyrforvalter Rune Ludvigsen, faglig rådgiver André Schau og daglig leder Henriette Marie Skjæveland. Foto: Norsk Fyrforening

Grønningen fyr ble opprettet som innseilingsfyr til Kristiansand i 1878 da det var behov for nok et innseilingsfyr til Sørlandsbyen. I 1832 ble Oksøy fyr reist samtidig med Odderøya fyr lenger inne i fjordenb, Bygningene på Grønningen er i betong og skulle huse fyrvokter og hans familie og en assistent med sin familie. Fyrlykten ble plassert i et betongtårn i fyrbygningen. I tillegg ble det bygget et naust og et båtopptrekk. Siden er det bygget en molo for å skjerme havna på den utsatte øya.

Betongfyr en utfordring

I 1890 fikk Grønningen fyr tåkeklokke. Den ble skiftet ut med en sirene i 1920 og i 1938 med et tyfonanlegg. På det meste bodde fem voksne og elleve1 barn på den lille værharde holmen. Barna gikk vanligvis på skole på Randøya, men når barneflokken var stor, ble det ansatt guvernante som drev skole på fyret. Grønningen ble automatisert og avbemannet i 1980.

Den gamle tåkedetektoren på Grønningen. Foto: Norsk Fyrforening

– Betongfyr er vanskelig å holde vedlike på grunn av fuktproblematikken, noe vi fikk høre er en utfordring på Grønningen. Denne type fyr trenger kontinuerlig vedlikehold, sier faglig rådgiver Schau.

Grønningen fyrstasjon ved innseilingen til Kristiansand. Foto: Norsk Fyrforening