HISTORIE: Slettnes fyrstasjon
Norges, og sannsynligvis verdens, nordligste bemannede fyrstasjon ligger på Nordkinnhalvøya, lengst nord på fastlandet.
Tekst: Per Roger Lauritzen
Du kommer ikke lenger nord på det norske fastlandet enn til nordspissen av Nordkinnhalvøya. Den store halvøya ligger mellom Laksefjorden og Tanafjorden og med litt fantasi ser den høyt ovenfra ut som en hånd. Kinnarodden er nordspissen på «pekefingeren» og strekker seg helt opp til på 71 grader 8 min og 1 sek nord. Det gjør Kinnarodden ikke bare til Norges, men Europas nordligste punkt. For å komme dit må du vandre et par mil, siden det ikke går noen vei. Navnet Norkinn kommer av det norrøne kinn som betyr «bratt fjellside». Det betyr at du må noen meter opp før du er ytterst på Kinnarodden, men det er det verdt. Ute på det nordligste punktet finnes kun en enkel steinvarde, men og en fantastisk utsikt mot storhavet. På den vesle øya, Avløysinga, like nord for Kinnarodden står det en fyrlykt, men noen bemannet fyrstasjon har det aldri vært her.
Det kunne det imidlertid ha vært. Da kravet om en fyrstasjon på Nordkinnhalvøya ble reist rundt det forrige århundreskiftet var det mange, blant annet flere rederier, som ville ha lys på Kinnarodden. Fyrvesenet valgte allikevel å bygge litt lenger øst, ved Slettnes, vel tre kilometer nord for Gamvik. Det skyldtes sannsynligvis at plasseringen der var mindre utsatt for tåke og at det var lettere tilgjengelig. Men det skyldtes ikke minst at Slettnes ble bygget for å gjøre de sjøfarende oppmerksom på gruntvannsområdet Kors-bøan som strekker seg utover fra land en kilometers vei øst for fyret. Dybder på bare to-tre meter er skumle saker. Vest for fyret ligger Tørrbøan, det er nesten enda skumlere. Navnet forteller nemlig at når uværet raser blir grunnene her blottlagt. Slettnes fyr bør de sjøfarende altså holde seg godt utenfor for å komme velberget forbi.
Verdens nordligste fastlandsfyr
Slettnes fyr ligger dermed på 71 grader 5 min og 33 sek nord. Det sikret det sannsynligvis æren av å være verdens nordligste bemannede fastlandsfyr da det ble opprettet. Ellers på kloden er det stort sett is, snø og breer på denne breddegraden, men her sørger altså Golfstrømmen for bare kyster og levelige forhold for nordmenn. Jeg sier sannsynligvis fordi det kan jo tenkes at russerne har et bemannet fyr lenger nord i Sibir på et eller annet av de andre stedene de har hemmelig aktivitet, men så langt har de ikke protestert på statusen til Slettnes fyr.
Tittelen krevde en del innsats. Forholdene kan være tøffe og byggesesongen kort så langt nord. Byggingen av Slettnes fyr begynte sommeren 1903 og var ferdig to år senere. 15. september 1905 ble lyset tent i et 35,8 meter høyt støpejerns tårn. Det er for øvrig det eneste fyret i Finnmark som har tårn av dette materialet. Fyrvokterboligen var også stor. Den inneholdt rom for både en fyrvokter og en assistent med sine familier. Dessuten hadde den også et værelse og kjøkken for en reserveassistent. I tillegg fikk fyret uthus med fjøs, kull- og vedboder, en landing med kran og en liten smie.
Helt ødelagt under krigen
Bortsett fra at Slettnes fyr i 1922 fikk montert en sirene for å gi lyd når det var tåke sto fyret uendret helt frem til annen verdenskrig. Da ble det til gjengjeld helt ødelagt. Som et ledd i taktikken med å ødelegge alt som fremrykkende russere kunne bruke sprengte og brant tyske styrker nesten alle bygninger øst i Finnmark da de trakk seg tilbake høsten 1944. For Slettnes betydde dette at det aller meste ble jevnet med jorden. Bortsett fra de ti nederste støpejernsringene i tårnet, en oljebod, smia og landingen ble alt lagt i grus.
Det var derfor en stor gjenoppbyggingsjobb som ventet Fyrvesenet da krigen var slutt.
Høsten 45 ble det som en nødløsning montert en gasslampe i toppen på det som sto igjen av fyrtårnet, men fra mai neste år var det full innsats med gjenoppbygging. Den sto på i de tre neste somrene og 16. oktober 1948 kunne det siste arbeidslaget pakke sammen og forlate en flunkende nytt fyr. Hele arbeidet hadde kostet 944 787 kr! Det inkluderte også drøye tre meter økt tårnhøyde. Slettnes er nå hele 39 meter høyt og dermed Norges femte høyeste. Selve tårnet er bygget i støpejern som det eneste i Finnmark..
Slettnes i dag
I 1949 ble tåkesignalet forsterket og i 1955 fikk Slettnes et nyttt radiofyr i likhet med mange andre på kysten. Det gjorde det lettere for skip som hadde egnet peileutstyr til å finne frem.
I 1956 fikk Slettnes elektrisitet fra det lokale nettet og slapp dermed å være avhengig av aggregater. Et annet merkeår var 1973 da familiene kunne flytte, og også dette fyret ble gjort om til tørnstasjon. Det vedvarte frem til Slettnes var 100 år i 2005. Da ble også dette fyret avbemannet..
Selv om Slettnes fyrstasjon nå er automatisert og avbemannet er det mulig å besøke det. Stasjonen er fredet av Riksantikvaren og drives nå av Gamvik museu som tilbyr både mat, overnatting og guiding. En tur til fyret anbefales på det sterkeste. Stasjonen ligger praktfullt til kloss i storhavet og utsikten fra toppen av tårnet er formidabel.
I naboskapet ligger også Slettnes naturreservat. Her er det et rikt fugleliv som blant annet byr på Europas største koloni av den fryktede tyvjoen. Den angriper alle som kommer den for nær, enten det er dyr eller mennesker. Ta med deg kikkert og hold deg på avstand. Kikkert er uansett lurt å ha med seg når du vandrer langs Norges nordligste kyster og beundrer den varierte naturen eller den majestetiske fyrstasjonen.
Fakta:
Beliggenhet: 5 km fra Gamvik
Kommune: Gamvik
Opprettet: 1905
Automatisert: 1986
Avbemannet: 2005
Tårnets høyde: 39 m
Lysets høyde over høyvann: 44 m
Lysvidde: 17,6 n mil
Eier: Staten v Kystverket
Fredet: Ja, etter lov om kulturminner
Kilder og info: Norges fyr, Bjørkhaug og Poulsson, Grøndahl & søn forlag as. 1986, Norges fyrvesen, C. F. Rode, Steenske forlag. 1941,www.fyr.no og www.slettneslighthouse.com
Per Roger Lauritzen er medlem av Norsk fyrhistorisk forening og redaktør for NAFs veibok. Han har også skrevet mange bøker om norsk natur, historie og turmuligheter.
Denne teksten var først trykket i Magasinet Kulturarven.