Flertallet av fyrstasjonene som Kystverket forvalter, nærmere 70 av de totalt 114, er i dag leid ut. De fleste av disse fyra er godt tatt vare på – til glede for mange, skriver assisterende kystdirektør Per Jan Osdal.

Det er flott at det settes fokus på fyrstasjonenes verdi som uerstattelige kulturskatter. Det blir imidlertid unyansert å påstå at fyrstasjonene ikke blir tatt vare på. Både Kystverket og Kystverkets leietakere sørger for at mange fyrstasjoner er i god stand. Salg av fyrstasjoner er ikke nødvendigvis løsningen på vedlikeholdsutfordringene.

Av assisterende kystdirektør Per Jan Osdal

Kystverket har i århundrer jobbet for å utvikle en trygg og effektiv infrastruktur langs kysten. Vi har etablert og drifter godt over 20 000 navigasjonsinnretninger, og har ansvar for et omfattende nett av hovedleder og bileder, flere hundre statlige fiskerihavner og godt over 100 fyrstasjoner.

Viktige og verdifulle kulturminner

Fyrstasjonene representerer ikke bare en økonomisk verdi, men også en immateriell verdi; de er et storslått uttrykk for Norge som en kyst- og sjøfartsnasjon, og de blir ofte sett på som viktige og spesielle for regionen og lokalsamfunnet.

Den tekniske utviklingen har ført til at det ikke lenger er behov for bemannede fyr. Fyrstasjonenes navigasjonsinnretninger blir fjernstyrt og ettersett med jevne mellomrom. Sjøsikkerheten er ivaretatt. Men hva med resten av fyrstasjonen?

Slik utviklingen har gått er fyrstasjonene som kulturminner sårbare. Nasjonal verneplan for fyrstasjoner ble ferdigstilt i 2001 med 83 fredede fyr. Kystverket forvalter i dag 68 av disse, som vi er forpliktet til å vedlikeholde etter antikvariske prinsipper. I tillegg forvalter vi 46 fyrstasjoner som ikke er fredet.

Skomvær fyr ligger på den lille øya Skomvær på Røst, ytterst i Lofoten. Fyret ble bygd i 1887 og automatisert og avfolket i 1978. (Foto: Olav Helge Matvik, Kystverket) Klikk for større bilde

Når det gjelder de ikke-fredede fyrstasjonene, står det i verneplanen at det er ”åpenbart at det er fyrstasjoner som ikke er tatt med i planen, som det kan være sterke lokale grunner for å verne. Dette vil i så fall være et lokalt ansvar.” Hva hvis lokalsamfunnet ikke kan eller vil påta seg dette ansvaret? Ofte ønsker nok lokalsamfunnet at stasjonen blir bevart – det er økonomien som er problemet.

Vern gjennom gode partnerskap

På generell basis skal eiendom som etaten ikke lenger har tjenstlig behov for, selges. For fyrstasjonene er det gjort unntak for å sikre allmennhetens tilgang til stasjonene. Gjennom stortingsproposisjon nr. 29 (2006–2007) ble det besluttet at staten beholder eierskapet til fyrstasjonene, og skal i stedet arbeide for å leie dem ut. Leietakerne skal forplikte seg til å utføre vedlikehold, og til å holde stasjonene tilgjengelige for allmennheten.

Kystverket jobber hardt for å få på plass gode, langsiktige leiekontrakter og seriøse leietakere som kan holde fyra åpne for allmennheten, samtidig som de vedlikeholder eiendommene etter antikvariske retningslinjer. Dette krever godt samarbeid og tett dialog.

Mange av leietakerne opplever Kystverket som en god partner. Leietakerne betaler ikke leie, og er vedlikeholdsbyrden på leietaker for stor, ser vi på om det er måter vi kan løse dette på i samarbeid. Frivillige lag ser seg ikke nødvendigvis tjent med å stå alene som eier.

Flertallet av fyrstasjonene som Kystverket forvalter, nærmere 70 av de totalt 114, er i dag leid ut. De fleste av disse fyra er godt tatt vare på – til glede for mange.

Utfordringen vedlikehold

Men så er det også en del fyrstasjoner som ikke er leid ut, og det er her vedlikeholdsbehovet er størst. Det er her ofte snakk om fyrstasjoner som ligger svært utilgjengelig og værhardt til og som kanskje er ilagt strenge ferdselsrestriksjoner av hensyn til fuglelivet.

En fyrstasjon som er vanskelig å leie ut, vil ofte også være vanskelig å få solgt. Finner man en kjøper, har man heller ingen garanti for at vedkommende vil være i stand til å ivareta fyrstasjonen bedre enn staten. Kystverket har flere fartøy og lang erfaring med vedlikehold av fyrstasjoner. Kystverket benytter dessuten helikoptertransport jevnlig i denne delen av virksomheten. Det er kostnadskrevende og kanskje ikke like nærliggende for en privat eier å gjøre. Ikke-fredede fyrstasjoner kan en privat eier la gå til grunne eller til og med rive, noe som ikke er kurant å gjøre for Kystverket.

Vi må erkjenne at vedlikeholdsbehovet på noen av fyrstasjonene er stort. Fyrstasjonene omfatter ofte flere bygninger, og de ligger værhardt til. I 2010 ble vedlikeholdsbehovet for fyrbygningene estimert til 443 millioner kroner, hvorav 109 millioner er såkalte ”må”-tiltak og 334 millioner er ”bør”-tiltak. Summene omfatter både fredede og ikke-fredede stasjoner. Selv om det totale vedlikeholdsetterslepet ble estimert til nærmere 450 millioner kroner, betyr ikke det nødvendigvis at de fredede kulturminnene er i umiddelbar fare. Det meste av vedlikeholdsbehovet gjelder såkalte ”bør”-tiltak.

Kystverket står på for å få de midlene vi får tildelt på grunnlag av Nasjonal transportplan (NTP) til å strekke så langt som mulig. I tillegg gjør våre leietakere en uvurderlig innsats med å ivareta både økonomiske og ikke-økonomiske verdier.

Bevilgninger gjennom NTP

Stortinget har satt som mål at alle fredede statlige bygninger skal ha såkalt ”ordinært vedlikeholdsnivå” innen 2020. I prosessen som ledet frem til NTP understreket Kystverket behovet for midler til vedlikehold av fyrstasjonene.

I NTP 2014–2023 er det vedtatt en gradvis opptrapping av bevilgningene til den samlede navigasjonsinfrastrukturen. Kystverket jobber for å oppnå et ”ordinært vedlikeholdsnivå” på de fredede fyrstasjonene innen 2020, og innen 2023 skal vi også ha redusert mye av vedlikeholdsetterslepet på de ikke-fredede fyrstasjonene. For å lykkes med dette må NTP følges opp med et forutsigbart nivå på de årlige bevilgningene.