Ona skal istandsettes i 2014
Romsdal Budstikke kan fortelle at Kystverket nå endelig lover at Ona fyr endelig skal få hardt tiltrengt vedlikehold. Dette kommer frem etter at det uken før påske var det befaring på Ona. Her ble det rettet krass kritikk mot manglende vedlikehold og fyret har i følge direktør Jarle Sanden ved Romsdalsmuseet, vært pinlig å vise fram.
Videre uttalte senioringeniør Bjørn Relling i Kystverket i følge avisen at det er «iIngen tvil om at det er behov for oppgradering og vedlikehold. Det er snakk om prioritering mellom flere fredete fyrstasjoner, men også av penger og kapasitet». Slik det ser ut nå -med prioriteringer og ressurstilgang, vil ikke arbeidet skjer før i 2014. Imidlertid er det i følge Rellingen det utseendemessige som er verst på Ona.
– Konstruksjonen er ikke svekket, bæreevnen er god og fyret er ingen risiko. Vi skal skifte lykteglass der det er lekkasje, dette er allerede bestilt utført. Og det er avgjort behov for overflatebehandling, for fyret ser ikke vakkert ut, innrømmer Reling.
Romsdal Budstikke kan også fortelle at Relling hevder at «nødvendig vedlikehold av Ona fyr vil koste et sted mellom én og to millioner kroner. Fyrene ved stasjonene har ofte gode arkitektoniske og bygningsmessige kvaliteter enten de er bygd i stein, støpejern eller betong.
– Men vedlikeholdsbehovet på 35 fyrstasjoner langs kysten av Møre og Romsdal og Trøndelag (region Midt-Norge) er enormt, bekrefter han. I vårt fylke har vi Runde, Grasøyane, Hogsteinen, Alnes, Ulla, Ona, Kvitholmen, Grip og Haugjegla. 19 av fyrstasjonene i Midt-Norge er fredet.
Kulturhistorie
Fyret og området rundt blir sett på som et meget viktig kulturminne i Møre og Romsdal, på linje med flere andre fyrstasjoner.
– Og da er vedlikehold nødvendig?
– Vi må innse at det i dag ikke er ressurser til å håndtere dette på en god måte, i tillegg til alt annet vi har ansvar for. Vedlikeholdsetterslepet er på to-tre milliarder kroner på landsbasis for alle installasjoner som er Kystverkets ansvar. Det er nødvendig med ei sterk prioritering.
– Hva blir da konsekvensen?
– Det er to løsninger; enten må vi få tilført mer ressurser, eller så må vedlikeholdsbehovet reduseres.
– Er alle disse landemerkene bevaringsverdig?
– Da beveger jeg meg inn i et farlig område å kommentere. Men dette er formidling av vår kysthistorie som skal være tilgjengelig for allmennheten. Det er viktig at vi får vist fram denne delen av vår historie. Mens stavkirker kan kjøres forbi, ligger fyrstasjonene ofte avsides til. Og da er det lett å overse dette fokus, sier Relling.
Utvikling
Den teknologiske utviklingen førte til at det ikke var samme behov som tidligere for å ha bemannete fyrstasjoner, og stadig flere steder ble bygningene stående tomme. Den siste fyrstasjonen ble avbemannet i 2006.
Det er Kystverket som eier fyrstasjonene. Men det er mange som ønsker å bidra til at et av de viktigste kulturminnene i området bevares.
– Kan ikke vedlikeholdet skje på rein idealisme?
– Det er mange som vil bidra, men det er vi som er eier og som står ansvarlig. Og dette er et arbeid vil ikke kan sette ut til hvem som helst. Det interesseorganisasjoner best kan bidra med, er å passe på at vi gjør det vi skal, sier Relling.
Det var Per Viken som gjorde kommunen oppmerksom på det dårlige vedlikeholdet. Kommunen fulgte opp, like ens Romsdalsmuseet. Også kulturavdelingen i fylket var på plass under befaringen.»