På eventyr langs kysten
Arne Kristoffersen ror fra svenskegrensen til Kirkenes. De første etappene ga fantastastiske opplevelser. 12 fyr på 19 dager!
– Jeg vil lære og utforske og besøke så mange fyrstasjoner som mulig.
Tekst: Arne Kristoffersen
Drømmer blir noen ganger realisert. Jeg har i 15 år drømt om å oppleve hele Norges kyst, enten i robåt eller kajakk. For meg er dette et eventyr, men også en studietur. Jeg vil lære og utforske og besøke så mange fyrstasjoner som mulig.
2020 ble et annerledes år, og nå var det på tide. Jeg sa opp jobben, skaffet meg båt og brukte noen måneder på forberedelsene. På vintersolverv, årets mørkeste dag, startet jeg fra Bragdøya i Kristiansand. Jeg har satt av et halvt år og har tid til å nyte hver dag uten å måtte jage mot et mål. Reisen er et mål i seg selv. Fascinasjonen for fyr har jeg alltid hatt. Ikke bare det rent visuelle og fysiske, men også det symbolske. Ola Bremnes synes jeg oppsummerer det fint i sangen.
Den første etappen fra Kristiansand til Skjærhalden var tenkt som en del av forberedelsene. Korte dager for å venne kroppen til belastningen, samt teste utstyr og båt. Jeg var umåtelig heldig den første uka, med strålende vær. Noe mer utfordring fikk jeg med vinterstormer og kulde etter hvert. Det ble en hvileperiode i januar-februar, og båten måtte på land på grunn av isen.
15. februar kunne jeg starte på eventyret. Jeg la ut fra Skjærhalden mot svenskegrensa i lett snødrev og vinket farvel til Homlungen fyr. Dag to var jeg innom Strømtangen fyr etter å ha gått over Lera. Været var litt ruskete, så jeg måtte ro forbi Fulehuk og gå i land på Bolærne før det ble mørkt. Over Larviksfjorden hadde jeg over fire meter høye bølger, og det var godt å se Stavernsodden fyr etter en krevende dag.
I Langesund fikk jeg overnatte på Langøytangen fyr. Det var en flott opplevelse og et flott fyr. På Jomfruland lå tåka tett, og fyrene inne på øya fikk ikke vist seg frem fra sin beste side. Sørover fikk jeg bare rodd forbi de neste fyrstasjonene, men Grønningen fikk jeg kommet meg i land på. Et majestetisk fyr, og med skyfri himmel og blikkstille hav rundt ble det flotte bilder.
Videre mot Farsund fikk jeg besøkt Songvår, Hatholmen, Lindesnes og Søndre Katland. Alle er flotte fyr, men Lindesnes har jeg en ekstra forkjærlighet for. Jeg har hatt mange turer til fyret, på sykkel og til fots og med elever. Ved dette besøket kom jeg inn Staksvika i båt en sen torsdag ettermiddag og fikk slå opp telt i bakken opp til fyret. Skyfritt og ekstra klart vær gjorde både solnedgangen og soloppgangen spektakulær, men det var spesielt vakkert å stå under fyrlykta i måneskinn. Linsa glitret sammen med stjernene. Det var lite vind og lett bølgesus. Hele opplevelsen var magisk.
Det var også en flott opplevelse å ro rundt Lindesnes. Været var perfekt, og det var lite sjø. Det blåste opp utover dagen, og besøket på Søndre Katland måtte avkortes da Kystverkets vindmåler viste 11 m/s fra nordvest. Det er jo en litt utsatt havn i den vinden, men vi kom oss over.
Nå bærer det videre mot nord så lenge kroppen holder. Går alt etter planen, kommer jeg frem til Kirkenes på sommersolverv, men mye kan gå galt underveis. Mange av fyrstasjonene ligger litt utenfor ruta, men jeg har plottet inn flere ønskemål oppover langs kysten. Vi ses kanskje på veien!
Slik var starten på Arne Kristoffersens eventyr – følg ham videre på reisen!