Sjømerker tålte ikke vær og vind – nå skiftes de ut
Storm og orkan som «Amy» ble en for stor beslastning for mange av de nye sjømerkene og fyrlyktene langs Riksvei 1. Nå håper Kystverket at nyutviklede sjømerker skal være mer robuste mot kraftig vind og høye bølger.
De mange kraftige stormene i 2025 som «Éowyn» i januar og «Amy» i oktober medførte at flere sjømerker og fyrlykter ble skadet. Enkelte ble til og med ta av uværet og er blitt borte. Den nye fyrlykten på Beiningskalven på Utsira ble rett og slett revet løs fra sitt fundament og kastet på sjøen på tre meters dyp.
På bakgrunn av de mange skadene på sjømerker og fyrlykter av den nye typen, så har Kystverket bestemt å teste ut nye og mer robuste sjømerker på utsatte steder langs hele Riksvei 1, Stedene de norskutviklede sjømerkene skal testes på steder som regnes som noen av de med tøffest værforhold.
Etter måneder og år med utvikling, testing og samarbeid på tvers av mange fagmiljø, er Kystverkets nye sjømerker nå ferdig innredde og klare for utplassering.
Det er Kystverket som har utvikla den nye typen sjømerke av typen HIB, som både gir sterkere lys, tåler mer vær og de skal være lettere holde ved like. Nå skal de første ni settes ut på ulike steder langs kysten, fra Kragerø i sørøst til Sørvær i nord. Målet er å få testet sjømerkene gjennom vinteren for å gjøre eventuelle forbedringer.
Den gamle typen til venstre, og den nye prototypen til høyre. Foto: Per Erik Ose, Kystverket
– Et viktig mål er å gjøre vedlikeholdet av sjømerkene enklere, mer effektivt og tryggere for de som jobber med dette til daglig. Men det aller viktigste er sjøsikkerheten – at disse viktige navigasjons-installasjonene blir godt synlige og mest mulig driftssikre for de som bruker sjøveien, seier avdelingsleder Trond Røren i Kystverket.
Sjømerkene som skal testes ut er hurtigbåtmerkene – HIB – lanterne med indirekte belysning- som både har fått oppgradert design og ny teknologi.
– Prototypen inkluderer justeringer som plassering av batteri nederst, slik at mannskapet slipper å klatre i toppen. Den har også sterka\ere lys, større solcellepanel og et design som gjør det vanskelig for fugl å lande. Det siste kan høres trivielt ut, men fugleskitt, særlig fra skarv, kan redusere funksjonaliteten til sjømerket og utgjøre en helserisiko for mannskapene våre, sier senioringeniør Per Erik Ose i Kystverket,