Drømmen om å spille teater fra fyr til fyr fikk bein å gå på da de kom til Kråkenes fyr for å bo og jobbe der, skuespillerne Andreas Koschinski Kvisgaard og Maud Monceyon Jonassen. Foto: Privat

Kråkenes fyr har de siste dagene hatt besøk av to unge skuespillere som har kjent kystlivet på pulsen i håp om å få impulser til sitt nye Jon Fosse-stykke, «Eg er vinden».

De ønsker å dra fra fyr til fyr og vise stykket i 2020.

– Dette var et perfekt sted å hente inspirasjon, og så er det så vakkert her, utbryter Andreas Koschinski Kvisgaard. Sammen med regissør og skuespillerkollega Maud Monceyron Jonassen har han vært på fyrstasjonen like sør for Stad for å sanse vær og vind, hav og bølger og kjenne på ensomhet der landet møter havet.

De to er nyutdannede skuespillere og er store beundrere av dramatikeren Jon Fosse, som selv er et kystmenneske og kommer fra kystbyen Haugesund.

Satser på distrikt

– Spør du meg, så er Fosse den største nålevende dramatikeren, sier Kvisgaard. Han forteller at under oppholdet på Kråkenes etablerte de sitt eget teaterselskap dedikert Jon Fosse, nemlig «Det Norske Fosse-kompani». Under denne fanen vil de dra rundt til fyr og mindre steder og vise Jon Fosses dramatikk. Fosse er opptatt av distriktene, og det er de to nyutdannede skuespillerne også.

– Ved å reise til Kråkenes fyr håpet vi å få noen ideer om hvordan vi skulle utvikle det nye stykket, som foregår i en båt på havet og dreier seg om møtet mellom en pårørende og et selvmordsoffer, forteller Maud Jonassen. Hun legger til at Fosse klarer på forunderlig vis å koble humor til dette dypt alvorlige temaet, og det oppstår derfor en helt spesiell dynamikk i «Eg er vinden». Stykket er basert på Jon Fosses skuespill fra 2008 med samme navn.

– Vi kjenner på sårbarheten ved det å være menneske i møte med havet og døden, sier Jonassen, som aldri har vært i Sogn og Fjordane før og synes at opplevelsen av kysten har vært overveldende.

Hinsides

– Å bo på fyret disse fem dagene har vært hinsides all forventning, sier hun. De to har gjort lydopptak og møtt kystnaturen med vidåpne sanser.

– Vi bodde i «Stormhuset» på fyrstasjonen som når driftes av det lokale turlaget. En av dagene var vi til sammen 19 som overnattet der, men det gjorde ingenting, forteller Andreas. Tvert imot så var det hyggelig å kunne senke skuldrene om kvelden og være sosiale med folk som kom fra fjern og nær for å bo på fyret.

– Vi satt til langt på natt og skravla. Så stod vi opp og spiste frokost, tok med oss manuset og dro ut for å jobbe. Vi skrev og leste hver dag.

Han er nysgjerrig på hvordan livet kunne ha vært i og rundt fyrene, og hvordan det må ha vært å sitte der alene. Dette er noe av det de vil ta med seg inn i teateret.

Telt uaktuelt

– Rundt de gamle fyrene og de gamle husene er det en egen stemning. Vi har kjent på atmosfæren og jaktet på historiene om menneskene her. Det hadde vært helt annerledes å bo i telt, ler han.

Andreas Koschinski Kvisgaard og Maud Monceyron Jonassen fullførte begge teaterskolen Westerdahls Oslo Act i fjor. I sitt første år som som frilansere har de hatt viktige roller i «Ingen er homo i 2. divisjon» og reiser kommende høst på prestegårdsturne med Fosse-stykket «Natta syng sine songar». De har blant annet spilt teater på Hans Olav Brenners prestegård i Snertingdal.

Snart står fyrene for tur, om de to begeistrede dramatikerne får det som de vil.

Heidi Eikremsvik