Styremedlem Tor Magne Gangsøy tok Norsk Fyrforenings nestleder, Kjell Ove Hveding, på ordet og dukket opp på Hekkingen Fyr. Foto: Tor Magne Gangsøy

Av Tor Magne Gangsøy, styremedlem i Norsk Fyrforening

  Det er ikke alltid like lett å vite hvor man skal legge sommerferien sin, men som fyrinteressert så er kysten ett naturlig førstevalg.

 Nestleder i Norsk Fyrforening Kjell Ove Hveding hadde tidligere i år sagt at om jeg var i nærheten av Troms og Sommarøya var det bare å komme innom for å besøke fyret hans, Hekkingen fyr. Uten at han visste det, så ble ett lite frø sådd akkurat der. I Troms hadde jeg jo aldri vært før, så undertegnede dro hjem for å studere globusen og jeg må da innrømme at det så da ikke så langt ut.

Fyrfolk på holmer og skjær

170 mil senere parkerte jeg på tunet til Kjell Ove, Norge er langt….veldig langt. Første dagen starter med båttur til Hekkingen fyr i strålende vær og guiden min Kjell Ove strålte om kapp med sola, med historier fra en tid det var fastboende på fyret. Blir like facinert over hver ny historie om fyrfolk som bosatte seg på holmer og skjær for å holde liv i ett lys for å lede andre trygt til havn.

Brannruin

Fra Sommarøya gikk turen til den fantastiske øya Værøy og Værøy Fyr. Her er det Anne Lise og Heidi som er leietakere og som viste meg ivrig rundt i fyret sitt. Dette er definitivt ett annerledes fyr, der Håvard Bakke og Eventyrlig oppussing har stått for veldig mye av jobben som er gjort inne.

Det er utrolig å tenke på at dette var en brannruin før ildsjeler begynte på dette prosjektet som i dag fremstår som ett velholdt og flott fyr på alle måter. Fint er det med fyrstasjoner som tar deg med tilbake i tid, men må innrømme at det er også fint med fyr som skiller seg ut fra mengden og skaper sin egen identitet.

Moskenes

Etter tre dager med latter og moro på Værøy med gode venner bar det innover til Lofoten og en liten tur innom Glåpen fyr, som er ett fyr som Kystverket bruker som feriebolig til sine ansatte.

Fyret ligger i Sørbøvågen med Vestfjorden som nærmeste nabo i sør. Fyret ligger kun 5 minutter fra parkering, så dette er vel kanskje ett av de lettere fyrene å nå i landet vårt.

I Lofoten ble det kajakk og fjellturer i noen dager før kursen ble satt sørover igjen, men jeg måtte selvsagt innom Anne Gry og Tranøy fyr for ett besøk.

Vi fikk en hyggelig prat sammen over en god lunch før restauranten ble stappfull av folk og Anne Gry måtte tilbake til jobb. Hun har en fantastisk fyrstasjon og har ikke bare skapt seg en arbeidsplass men har ett flott team rundt seg som står på hele sommeren igjennom.

Ungdom

I år er håpet å få til helårsdrift, jeg ønsker hun og teamet lykke til.  Etter lunchen ble det en tur rundt på fyrstasjonen og var så heldig å  fikk omvisning i fyrtårnet av en hyggelig ungdom. Godt å se at fyrhistorien allerede har fått rotfeste i neste generasjon.

Vel hjemme etter å ha tilbakelagt 480 mil, gleder jeg meg allerede til neste tur og neste fyrbesøk. Hvor turen går gjenstår å se. Kun globusen har svar.