To år før sin død i 1747, gjennomførte den dansk-norske viseadmiralen Johan Conrad Wodroff en reise langs kysten fra Halden til Halten i Trøndelag. Reisen resulterte i 109 detaljerte kart over norskekysten. Kartene havnet i Det kongelige bibliotek i København og har siden blitt liggende der – inntil forskeren Torbjørn Ødegaard oppdaget disse i 2011.

Kartene gjengir presise beskrivelser av kystlegdene i hele det sørlige Norge. Oppdagelsen av denne hittil ukjente og unike kilden til kysten og fellesflåtens historie er grunnlaget er grunnlaget for bokutgivelsen «Viseadmiral Wodroffs norske sjølegdskart».

I tillegg til de unike kartene inneholder boka en artikkel av historiker Ole Henrik Gjeruldsen om den militære sjøinnrulleringen av matroser inntil 1745 – med tilbakeblikk på leidangen i middelalderen.

Matroser

På 1600-tallet ble 50.000–60.000 matroser sendt til tjeneste på den dansk-norske marinens hovedbase på Bremerholm i København. Tjenesten kunne vare i mange år og var fra de innrullertes side en mislikt tjeneste. Mange unge norske sjømenn reiste derfor til Nederland eller tok hyre i utenriksfart for å unngå tjenesten. I årene omkring 1705 kom det nye forordninger om sjøinnrulleringen i Norge, hvor blant annet de som skulle utskrives som matroser fikk lønn for å stå i rullene, og de ble fritatt for soldattjeneste. I motsetning til uviljen mot matrosutskrivningene på 1600-tallet, ble sjøinnrulleringen i Norge i første del av 1700-tallet ble en mer «populær» tjeneste.

På viseadmiral Wodroffs tid fantes det ikke mange fyr i Norge, men tvillingfyrene Markøy og Lindesnes finnes markert på de håndkolorerte kartene. Illustrasjon fra boken.

Boka som er gitt ut av Kystforlaget er støttet av Kystverkmusea – og den kan kjøpe fra nettbutikken til Lindesnes fyr,

Ved siden av Gjeruldsen så er det en artikkel av professor Finn Erhard Johannessen ved Universitetet i Oslo.

Verneplikt

Det var et ønske om å avklare forholdet mellom sjølegder og landlegder var den konkrete bakenforliggende årsaken til viseadmiralens reise langs norskekysten i 1745. I innrulleringssammenheng var kysten administrativt inndelt i sjølegder, og matrosinnrulleringen var den obligatoriske sjøkrigstjenesten – verneplikt i marinen – for den mannlige del av den norske kystbefolkningen. Det hadde vært en del rivninger om de populære sjølegdene versus landlegder i årene før, aktualisert av en nesten-krig med Sverige omkring 1740. Kommisjonsarbeidet i 1745 og 1746 gikk på å utføre den tids makeskifte mellom den militære sjø- og landetat.

Fyr

På den tiden viseadmiral Wodroff gjennomførte sine sjøreise i tiden 1744-46 var det kun fem fyrstasjoner i Norge, men fyrene på Færder, Lindesnes, Markøy og Høgevarde er å gjenfinne på detaljkartene til viseadmiralen. Det samme er de mange kirkene som befant seg langs kysten. De håndkolorerte kartene har en stor detaljrikdom med navn på øyer, fjorder, uthavner og byer.