– De som hevder at vi ikke trenger fyrene, tar feil. Fyrene er viktigere enn noensinne, sa fungerende generaldirektør Joel Smith i det svenske Sjöfartsverket i sin hilsningstale ved 400 års markeringen av Nidingen fyrstasjon sydvest for Göteborg.

Smith utdypet sitt resonnement med hvorfor svenske sjøfartsmyndigheter har snudd i synet på viktigheten av at fyrene langs svenskekysten er operative. – Vi har radar, GPS og andre tekniske hjelpemidler for sikker navigering, men etter utbruddet av krigen i Ukraina har vi sett en økende bruk av jamming av signalene som setter teknikken ut av spill. Men, fyrene klarer man ikke å ramme. De står der som sikre landemerker sett fra sjøen. Det er ikke bare lyset som er viktig, men viktigere at de står der som fast holdepunkter, sa Joel Smith i sin tale.

I 1946 ble steintårnfyrene slokket og erstattet et 24 meter høyt betongfyr. Foto: Norsk Fyrforening

Sjöfartsverket har som Kystverket, brukt store ressurser på oppgradere sine kystleder til IALA-standarder de seneste årene. Svenskene har kjøpt de nye fyrlyktene av typen Litus Lux og Dirigens Lux (HIB) fra Kystverket. – Vi er svært fornøyd med Litus Lux i, men fremtiden vil vi nok være mer opptatt av den arkitektoniske utformingen av fyrlyktene, slik at de kan bli fremtidens kystkulturminner, sa Joel Smith.

«Fyrglede» i regn og vind

Sterk vind og regn holdt på å sette en stopper for jubileumsmarkeringen på Nidingen, men markeringen ble gjennomført som planlagt tross for at vinden lå på grensen til stiv kuling.

Mange trosset regn og sterk vind for ta seg til jubileumsmarkeringen på Nidingen. Foto: Norsk Fyrforening

Norsk Fyrforening var representert ved styreleder Sven Gj. Gjeruldsen som ved avslutningen av sin hilsningstale, overrakte foreningens ferske bok «Fyrglede» i gave til fyrstasjonen ved styreleder Elisabeth Adman Hedestad i Nidingens Vänner.

Sveriges eldste

Nidingen fyrstasjon er ifølge Smith Sveriges eldste. –  Fyret ble anlagt av den dansk-norske Kong Christian IV – da Nidingen den gang lå under Danmark-Norge. Etter freden i Brömsebo i 1645, ble Nidingen svensk territorium og fyrstasjonen er dermed vår eldste, forteller Joel Smith.

Steintårnene på Nidingen var opprinnelig kullblussfyr – som senere ble forhøyet og modernisert med oljelamper. Illustrasjon: Svenska Fyrsälskapet

Ved fredsforhandlingene måtte Danmark-Norge avstå Jämtland, Härjedalen, Gotland, Ösel og Halland til Sverige – samt gi svenskene tollfrihet i Øresund.

Navnet Nidingen, har trolig en sammenheng med ordet nying – stokkild – i betydning av «klippen der man tente ild».

Kullbluss- og vippefyr

De første fyrene på Nidingen var kullbluss. Kullet ble plassert på to åpne fyrfat som sto på en trelem av eik som var plassert på en forhøyning. Fyret brant etter hvert ned og ble erstattet av to jerngryter plassert rett på forhøyningen i terrenget.

Gammelt kart over rullesteinsøya Nidingen. Illustrasjon: Svenska Fyrsälskapet

Kong Christian IV bestemte at  Nidingen skulle være tvillingfyr for å skille fyrstasjonen fra fyrene på Anholt, Kullen og Skagen. I 1635 ble kullgrytene erstattet av to vippefyr – tilsvarende vippefyret som lyste fra Skagen i Danmark.

Eldste tvilling

– Nidingen er – etter det vi kjenner til – det første tvillingfyret i verden, sier Elisabeth Adman Hedestad i Nidingens Vänner.

Få kjenner Nidingens historie bedre enn Stefan Pettersson fra Destinasjon Gottskär-Nidingen. Foto: Norsk Fyrforening

Stefan Pettersson i Destinasjon Gottskär-Nidingen holdt en interessant gjennomgang av fyrstasjonens historie – med flere anekdoter til ettertanke. Pettersson er også ansvarlig for persontransporten mellom fyrstasjonen og fastlandet.

Nidingen er verdens eldste tvillingfyr. Foto: Norsk Fyrforening

I 1834 ble dagens to sekskantede steintårn bygget med stein fra Varberg Festning som skulle rives. Steinen ble fraktet ut med små båter til den fryktede øya. Nidingen er – som Målen utenfor Tvedestrand – en rullesteinsøy som er en del av Raet – moreneryggen – fra istiden.  

Nidingen er en del av moreneryggen langs den svenske vestkysten. Rullesteinsøya er en kilometer lang og 300 meter bred på det bredeste. Foto: Norsk Fyrforening

Begge fyrtårnene er runde i bunnen, men førøvrig sekskantet da det var for komplisert å legge granittsteinene i sirkel. Tolv år senere ble tårnene forhøyet da man gikk fra fyring med kull til oljelamper. Tvillingfyrene ble slokket i 1946 – da det nye betongtårnet på øya ble tent i kombinasjon med fyret på revet på sydspissen av øya – Lilleland – som ble oppført i 1945. Fyrstasjonen ble avbemannet i 1979.

I 1945 ble «kassefyret» Lilleland oppført på et lite rullesteinsrev rett syd for Nidingen. Fyret er idag «tvilling» med det betongfyret fra 1946 på Nidingen. Foto: Norsk Fyrforening

Verdens første tåkesignal

Nidingen fyrstasjon er den første i verden som fikk eget tåkesignal – så tidlig som i 1766. Dette for å varsle sjøfarende om det urene farvannet rundt fyrstasjonen.

Fyrbetjeningen står klare ved fyrstasjonens tre tåkekanoner. Foto: Digitalt museum, SE

Området betegnes som Sveriges største skipskirkegård med flere enn 600 skipsforlis og tap av menneskeliv. Tåkeklokke og tåkekanoner var de første tåkesignalene, som senere ble erstattet av en tyfon.

Tragedier

Ved juletider i 1916 mistet store deler av fyrbetjeningen livet da de var ute for å trekke garn. På vei tilbake ble båten tatt av en brottsjø. På land var fyrmester, koner og barn øyenvitner til den dramatiske ulykken, uten at de kunne gjøre noe på grunn av den opprørte sjøen. i januar fire år senere gikk det amerikanske dampskipet «Macona» på grunn ved Nidingen og 49 mennesker mistet livet.

En av de opprinnelige tåkekanonene er tatt vare på fyrstasjonen. Foto: Norsk Fyrforening

Tåkekanon

Den ene av de tre opprinnelige tåkekanonene står fortsatt på fyrstasjonen. I anledning av fyrjubileet hadde vernemyndighetene gitt tillatelse til at den ble avfyrt. Betjening i tidsriktige drakter avfyrte flere skudd – til stor glede for de mange fremmøtte.

Regn, vind og dårlig sikt sørget for at skuddene ble avfyrt i en realistisk værsituasjon fra en av de opprinnelige tåkekanonene på Nidingen. Foto; Norsk Fyrforening

Hardt liv

På midten av 1800-tallet bodde det flere familier på Nidingen – alle tilknyttet fyrdriften. Fyrmester, to fyrvoktere og to fyrassistenter med familier. Livet på Nidingen var hardt på mange måter.

Til tross for skrint jordsmonn klarte de som bodde på Nidingen å dyrke bær og grønnsaker. Foto: Norsk Fyrforening

Øya var isolert og svært værutsatt. Karrige forhold gjorde det vanskelig å dyrke i den ramsalte havvinden fra Kattegat. For å skape ly ble det anlagt steingjerder slik at det kunne anlegges fyrhager rundt bolighusene – det ble dyrket rotfrukter, grønnsaker og bær. Husdyrholdet besto av ender, høns og griser. En periode var det også omgangsskole på Nidingen.

Måker med tre tær

Nidingen fyrstasjon er i dag fredet – der ansvaret er delt mellom Sjöfartsverket og Statens Fastighetsverk (tilsvarende norske Statsbygg). I tillegg er øya fredet som naturreservat.

Til tross for at øya har ferdselsforbud i hekkeperioden er det lagt opp til stier/soner der det er tillatt for allmennheten å gå.

Måker med tre tær hekker på Nidingen og har reder i vindusnisjene på de to steintårnene. Foto: Norsk Fyrforening

Venneforeningen på Nidingen leier ut flere av husene til ferierende og foreningen bidrar til å holde fyrstasjonen åpen for besøk. Göteborgs Ornitologiske Förening har en fuglestasjon på Nidingen. Øya er den eneste i Sverige der det hekker tretåige måker.

Samarbeid

– Vi har ansvar for 38 fredede fyrstasjoner over hele Sverige. Vi har et godt samarbeid med Riksantikvaren og Statens Fastighetsverk om hvilke fyrstasjoner som skal rehabiliteres. I år har vi fått 40 millioner svenske kroner til å rehabilitere fredede fyrstasjoner, sier fungerende generaldirektør Joel Smith.

Styreleder Jan Olsén i Svenska Fyrsälskapet og styreleder Sven Gj. Gjeruldsen holdt begge taler under 400 års-markeringen på Nidingen fyrstasjon. Foto: Norsk Fyrforening