Velkommen til Lille Presteskjæret Fyr! Sommeren har vært hektisk for fyrforvalter Berith Midtbø og ektemannen Frank i Rekefjord.

– Vi er fornøyd bookingene denne sommeren, selv om det var flere gjester i fjor og forfjor, forteller fyrforvalteren, mens hun klargjør fyret for nye overnattingsgjester.

Vertskapet på fyret har lagt stor vekt på å gjenskape miljøet, slik det engang var for de som bodde på fyrstasjonen. Her fra stuen i tårnet. Foto: Norsk Fyrforening

Fyrmesterens soverom. Foto: Norsk Fyrforening

Sommeren i år har vært annerledes for Berith Midtbø, da hun har vært helt sykmeldt. Først nå i august har hun kunne være på fyret. – Jeg har hatt hjelp av familien på grunn av en brukket skulder/overarm som resulterte i operasjon i februar. På grunn av dette har jeg ikke kunnet vaske og klargjøre fyret selv denne sesongen.

Mange finner veien til lille Presteskjæret fyr i Rekefjord. Foto: Norsk Fyrforening

Lille Presteskjæret fyr ligger idyllisk, men værhardt til ved inngangen til Rekefjord og Nordfjord. I 1997 overtok  Berith Midtbø ansvaret for driften av fyrstasjonen fra Kystverket. – Jeg fikk en leieavtale med Kystverket med kommunen som garantist. De første årene brukte vi all tid på å pusse opp og rehabilitere fyret, sier Berith.

Det er gått ufattelige mange timer med dugnadsarbeid på Lille Presteskjæret fyr. Foto: Lille Presteskjær fyr

Etter noen år fikk Berith Midtbø beskjed om at hun ikke lenger trengte kommunen som garantist. Hun hadde vist at fyret ble godt vedlikeholdt og Kystverket var fornøyde med jobben ekteparet utførte. – Det er Berith som driver fyret, jeg er bare «dreng» og hjelpemann. En forutsetning for å si ja til å overta var at lyktehuset skulle komme på plass, sier Frank Midtbø.

Lyktehuset ble fjernet da fyret ble automatisert. Foto: Lille Presteskjæret Fyr

Det opprinnelige lyktehuset ble fjernet av Kystverket da fyrstasjonen ble automatisert – og en lampe ble plassert på toppen av fyret. – Lyktehuset ble fjernet og kastet på sjøen, mens linsa er stilt ut på Maritimt Museum i Oslo. Kystverket hadde heldigvis tegningene av det originale lyktehuset. Sokndal kommune var positive til ideen med å få lyktehuset på plass og vi fikk et tilskudd fra Sokndal Næringsfond. Vi har hatt et godt samarbeid med Sokndals næringssjef Nils Jacobsen, han hjalp til med markedsføring å en god støtte i arbeidet og utvikling av Lille Presteskjær Fyr. Lyktehuset ble laget i aluminium og sveist ved vårt firma Rekefjord Mekaniske som jeg var medeier i på den tiden. I 2008 ble det nye løftet på plass med helikopter. En vanskelig jobb på grunn av vær, vind og vekten på lyktehuset, forteller Frank Midtbø.

Berith og Frank Midtbø ønsket å få lyktehuset tilbake og brukte egne penger for å få det på plass. Lyktehuset måtte flys ut med helikopter. Foto: Lille Presteskjæret fyr

Betalte selv

Kostnadene med det nye lyktehuset måtte Berith og Frank Midtbø dekke selv. – Kystverket betalte med vindusrutene. Vi har ingen grunn til å klage på Kystverket – de har hele tiden vært velvillig innstilt til det vi har gjort på fyret, legger han til.

Sambygdingen Jens Erik Barstad i hyggelig samtale med Frank og Berith Midtbø under et besøk på fyret. Foto: Norsk Fyrforening

Ekteparet har gjennom årens løp brukt mange penger på å få Lille Presteskjæret til å skinne.

Fyrengasjement

– Engasjementet for Lille Presteskjæret og bevaring av fyrstasjonen er enestående. Innsatsen til Berith og Frank inspirerer, sier styreleder Sven Gj. Gjeruldsen i Norsk Fyrforening. Han besøkte nylig medlemsfyret ved innløpet til Rekefjord.

Fyrstasjonen sett fra Nordfjord. Foto: Norsk Fyrforening

Lille Presteskjæret fyr er det eneste støpejernsfyret i Norge der leiligheten til fyrmesterfamilien og assistenten befinner seg i selve tårnet. På Ytre Møkkalasset fyr utenfor Tvedestrand bodde fyrmesteren i tårnet, mens familien bodde i et eget hus inne på Flosterøy.

I gangen på vei opp i fyret henger det portretter av samtlige fyrmestere og fyrvoktere på Lille Presteskjæret fyr. I 60 år het fyrvokteren Gjertsen – dog i tre generasjoner. – Vi mangler bilde av den første fyrvokteren, men her om dagen fikk jeg beskjed fra en av hans etterkommere om at de hadde funnet et bilde. Så det skal på plass her ute, forteller Berith Midtbø.

I trappegangen henger det bilder fyrmesterne/fyrvokterne på Lille Presteskjær. Foto: Norsk Fyrforening

Rett under lyktehuset lå leiligheten til reserveassistenten. I etasjene under to soverom og under der stua. I den nederste etasjen ligger kjøkkenet. – Vi har lagt vekt på å holde innredningen på fyret, slik den var da fyret var bemannet. På den måten får våre gjester et inntrykk av hvordan det var å bo her ute, legger Berith Midtbø til.

Stormskader

Broa ut til fyret er blitt ødelagt flere ganger av dårlig vær, sveist opp igjen av den beste sveiseren jeg kjenner.

Det koker når stormen rammer fyrstasjonen. Foto: Lille Presteskjær fyr

Da siste storm som het «Frank» kom ødela den bølgebryteren og broen ble totalskadet. Det var i 2005 – året etter at Berith og Frank Midtbø åpnet fyret for overnattingsgjester – rammet en kraftig storm Rogalandskysten.

Stormene fører til skader på fyrstasjonen. Foto: Lille Presteskjæret fyr

– Den nye broen ut til fyret fikk seg en kraftig knekk. Sjøen hadde flyttet broen, og de nye støpte fundamentene, hadde sprukket. Tårnet tåler en støyt og var uskadet, men det er åpenbart at det var store krefter i sving for snart 20 år siden. På innsiden av muren rundt tårnet fant vi flere store steiner. De største anslår jeg veide 400-600 kilo. Steinene hadde «grønnsjøen» brakt med seg, forteller Frank Midtbø.

Bølgebryteren repareres etter storm. Foto: Lille Presteskjæret fyr

Etter den stormen brettet ekteparet opp ermene og laget en hengebro.

Tent i 1895

Sildefisket var viktig for Rekefjord-samfunnet.  I mange år var det et krav om å trygge innseilingen, men først i 1894 bevilget Stortinget penger til formålet. Året etter ble fyret på Lille Presteskjæret tent for første gang.

Neste år er det 130 år siden lyset på Lille Presteskjæret fyr ble tent første gang. Foto: Norsk Fyrforening

Hund som tåkelur

Lille Presteskjær hadde ikke tåkelur eller tåkeklokke, men fyrvokter Gotfred Gjertsen, som var på fyret fra 1918 til 1945, visste råd. Han dresserte hunden sin «Donn» til å gjø når den hørte fløyta fra forbipasserende fartøy! «Donn» skal ha kommet til fyret i 1924 og året etter skal hunden ha lært seg å bjeffe til skip den sanset ute i tåkehavet. Fiskere og sjøfolk som fikk problemer i tåka, hadde gode nytte av bjeffene til «Donn». Hunden snappet posten som ble kastet i land fra kystruta og brakte den til fyrvokteren. «Donn» skal også ha hatt andre oppgaver som å varsle fyrvokteren når blyloddet som drev linsen nærmet seg bunnen. Hunden virket i 14 år, til den døde. Etterpå tok «Mossi» over som fyrhund og fungerte som tåkelur, men den ble aldri like kjent som «Donn».

Fyrhunden «Donn» er legendarisk og har fått sin engen statue som skuer ut mot storhavet. Foto; Norsk Fyrforening

For noen år siden ble det samlet inn penger til en statue av fyrhunden «Donn» og den står på en av avsatsene skuende utover havet. Arnt Olav Klippenberg var promotor for innsamling til statuen av Donn. Kunstneren Toverud har laget en flott statue i bronse.

Navnet

Hva kommer navnet Presteskjæret av? – Det blir sagt at en prestestudent som skulle reise med kystruta ikke hadde penger til billetten, og ble dermed satt i land på skjæret. Hvorvidt det er en sann historie eller ikke, skal ikke jeg ha sagt – men det er en god historie, sier Frank Midtbø.

Fyr møter storhavet. Foto: Norsk Fyrforening